At alle uansett bakgrunn møtes i den samme offentlige skolen, bidrar til å skape et fellesskap som på mange måter danner grunnlaget for måten vi lever sammen på i Norge. Uansett yrkesbakgrunn eller størrelsen på inntekt går barn i samme klasse, på samme skole, i sitt lokale nærmiljø. På den måten blir barn kjent med hverandre uavhengig av foreldres bakgrunn. Slik kunnskap basert på egne erfaringer om ulike måter å leve på skaper toleranse og tillit. Dette er en av grunnene til at vi makter å opprettholde et velferdssamfunn basert på solidaritet mellom hverandre.

Private, kommersielle skoler med egenbetaling, som vi finner i utlandet, blir skoler for barn fra familier med høy inntekt og høy utdanning. Hvilken skole barna begynner på som 4-5 åringer, peker i stor grad ut retningen for hvordan det senere går i livet. Barn fra vanlige familier, som bruker den offentlige skolen, blir tapere. Det er grunnleggende urettferdig og forsterker klasseskiller. Viljen til å betale skatt inn til et fellesskap blir mindre i et samfunn hvor hver og en er sin egen lykkes smed.

En offentlig skole med så stor oppslutning betinger at skolen er god. Alle foreldre må være trygge på skolen både er et godt sted å være og et godt sted å lære. Trivselen er høy og norske barn er generelt sett trygge, selvstendige og kunnskapsrike når de er ferdig på grunnskolen. Det er ikke noe folkekrav å privatisere norske skoler. Like fullt så må mange skoler bli bedre. Hovedproblemet i Norge er at skolene er så forskjellige. Det kan gjelde evnen til å gi kunnskap eller måten mobbing håndteres, osv. Gapet mellom den beste og den dårligste skolen er for stort. Dette gjelder internt i samme kommune og mellom kommuner. Det blir for tilfeldig hva slags skole eleven sogner til.

For å beholde oppslutningen om fellesskolen må vi løfte opp skolene med svakere resultater, slik at nivået blir jevnere. Kommunestyrene som skoleeiere må følge opp resultatene i egen kommune og jeg mener vi må bli flinkere til å følge opp rektorene som leder arbeidet ved den enkelte skole. Ett av tiltakene vi har satt i verk her, er et eget nasjonalt utdanningstilbud for rektorer. Det er også viktig at kommunene opparbeider fora for erfaringsutvekslinger mellom kommuner og mellom skoler.

Vi er enige om mye i norsk skolepolitikk, og jeg tror ikke høyresiden har et mål om å bygge ned den offentlige skolen. Likevel behøver vi bare å se til Sverige og Danmark for å se hvordan elevsammensetningen i de private og offentlige skolene har blitt stadig skjevere. I Storbritannia har den konservative regjeringen gitt fra seg all kontroll med skolens innhold og gitt kommersielle aktører lov til å definere dette selv sammen med foreldre og lærere. Det viser at vi må være bevisst den verdien fellesskolen har for det norske samfunnet og ha en aktiv politikk for å beholde fellesskolen som en god læringsarena som gir alle de samme mulighetene.

Av Marianne Aasen (Ap), leder av Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen