Privatisering av offentlige velferdstjenester har aldri vært noen stor valgvinner i Norge. Høyresiden har derfor pakket dette inn i bomull og lansert sin privatiseringspolitikk under stadige nye honnørord. Høyresidens honnørord er konkurranseutsetting, valgfrihet og offentlig-privat samarbeid og til sist innovasjonsevne og kreativitet. Men uansett hva de kaller det, resultatet er det samme - privat kapital skal inn for å melke de offentlige budsjettene.

Kronargumentet fra tilhengerne av konkurranseutsetting og privatisering er at konkurranse skaper billigere tjenester, fordi private aktører er mer effektive og innovative enn det offentlige. Dette er i beste fall udokumenterte påstander, og i de fleste tilfeller ikke sant. Det er tre sentrale elementer som ikke fremkommer i høyresidens argumentasjon: Samfunnsøkonomi, de private aktørenes profittjakt og hva effektiviseringen går ut over.

Arbeiderpartiets politikk er at de store oppgavene skal løses i fellesskap, innenfor den norske modellen som hviler på tre pilarer: Gode velferdsordninger betalt gjennom vårt skattesystem, en stor og aktiv offentlig sektor og treparts-samarbeidet i arbeidslivet.

Disse grunnpilarene ønsker høyresiden å svekke. De vil ha skattekutt og privatisering som vil gi dårligere og mindre effektive velferdstilbud.

De ønsker å svekke offentlig sektor som betyr privatisering, mer egenbetaling, større forskjeller. Og den samme høyresiden ønsker å svekke fagbevegelsen, noe som vil gi et mindre konstruktivt trepartssamarbeid, med større lønnsforskjeller og høyere konfliktnivå som resultat.

Vår politikk er tuftet på troen på å skape og dele. Det er utgangspunktet for et fellesskap der folk har det bra og føler trygghet. Alternativet til privatisering og private aktører ar at det offentlige driver tjenesten med egne ansatte, i offentlig regi. Dette er den beste måten å drive offentlige velferdstjenester på i et samfunn der dette er knyttet til allmenne rettigheter, og ikke personlig betalingsevne. På noen områder er private aktører et nyttig supplement til det offentlige tjenstetilbudet. Men vi er imot at markedet skal styre omsorgen i landet vårt. Det skaper forskjeller, og det er en dårlig forvaltning av våre felles ressurser.

Av stortingsrepresentant Lillian Hansen, næringskomiteen