Stabiliteten i Sør-Sudan er sårbar – seinest i påskeuka ble minst 55 mennesker drept og flere skadet i sammenstøt mellom sørsudanske soldater og opprørere. Og fortsatt er det mange utestående spørsmål mellom partene nord og sør i Sudan, det er viktig at disse blir løst på en best mulig måte før løsrivelsen. Blant disse er grenseordninger og de ulike sikkerhetsutfordringer knyttet til etableringen av to stater, fordeling av oljeinntektene, håndtering av den store gjeldsbyrden, etablering av en ny valuta i sør og ivaretakelsen av statsborgerskapsrettigheter. Men tiden er i ferd med å løpe ut, og det er mulig flere saker vil være uløste den 9. juli.

Norge har i mange år hatt et stort engasjement i Sudan både politisk og økonomisk, hvor fred og forsoning har stått sentralt.  Med vår felles forhistorie, er det på sin plass at vi bidrar til at Sør-Sudan kommer seg på beina som selvstendig stat, og at det ikke oppstår uroligheter mellom nord og sør ved løsrivelsen. Norge har allerede en rolle som rådgiver for oljesektoren og fordelingen av oljeressurser, både i nord og i sør. Dette må fortsette også etter at landet blir delt. Det er viktig at Norge samarbeider med internasjonale partnere som kan bidra til økonomisk stabilitet og sikkerhet, og å utvikle strategier for å håndtere gjeldsbyrden og mulige endringer i sanksjonsregimet.

Det nordlige Sudan får på sin side redusert landarealet sitt med en tredel, og risikerer å miste store oljeinntekter. Derfor må vi også holde kontakten med nord i den skjøre overgangsperioden. Det vil komme hele regionen til gode, dersom Norge og det internasjonale samfunnet bidrar til en fredelig og demokratisk samfunnsbygging for Sør-Sudan fram mot 9.juli.

Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant, utviklingspolitisk talskvinne