Funksjonshemmede Fritz Moen sonet 18 år i fengsel for to voldtekter og drap han ikke hadde begått. Utrettelig innsats fra gode hjelpere førte til at sakene hans ble gjenopptatt, og fikk ham frikjent. I 2005 døde Fritz Moen. Året etter ga justisminister Knut Storberget, på vegne av det norske rettssamfunnet, Moen en offisiell beklagelse for den uretten han ble utsatt for.

Gjennom de tretti årene som er gått siden Fritz Moen ble dømt, er det utviklet nye metoder og rutiner hos politi og påtalemyndighet som bidrar til å styrke rettssikkerheten. Blant annet er politiets avhørsteknikker endret, for å forebygge at uskyldige føler seg presset til å tilstå noe de ikke har gjort, det er satt i gang lyd- og bildeopptak av politiavhør, og DNA-reformen gir sikrere bevis for at rett person blir dømt.

Lovendringene som nå er vedtatt i Stortinget, kommer som et resultat av oppfølgingen av Moen-saken. Blant endringene som gjøres i straffeprosessloven, er at siktede med nedsatt funksjonsevne kan ha særlig grunn til forsvarer, aktor får en lovfestet plikt til å frafalle tiltalen dersom bevisene ikke er gode nok, og det blir strengere krav til mandatet for de sakkyndige i retten.

Fritz Moen-saken minner oss om at også rettssystemet kan ta feil, med fatale konsekvenser. Straff er det sterkeste og mest inngripende maktmiddelet vi har i samfunnet, det er derfor viktig at beslutninger om straff blir gjort på et korrekt grunnlag. Det er vårt ansvar som politikere å få på plass lover som i best mulig grad sikrer rettferdig rettergang og forhindrer at uskyldige blir dømt.

Av Stine Renate Håheim, stortingsrepresentant, medlem justiskomiteen