Å forhindre og avdekke overgrep mot barn krever en våken innsats både generelt i samfunnet, og hos politiet. Det ligger her et ansvar for alle som er i kontakt med barn, som helsepersonell, idrettsledere, ansatte i barnevern, barnehager og skoler eller naboer i lokalmiljøet. Dessverre har vi sett saker der det har vært tydelige signaler om at en voksen har misbrukt barn, hvor ansvarlige personer i skole og barnevern ikke har fulgt opp med politianmeldelse. Mange er redde for å bryte sin taushetsplikt. Faktum er at det er straffbart ikke å forsøke å forhindre alvorlige straffbare forhold. Da avvergingsplikten ble skjerpet i fjor, ble det presisert at taushetsplikten må vike for avvergingsplikten. Det gjelder uansett om det ligger et rettslig, moralsk eller religiøst grunnlag for taushetsplikten. 

I politiets innsats må det ligge riktige verktøy og rutiner for å avdekke og etterforske seksuelle overgrep mot barn. ”Lommemann”-saken viste at koordineringen mellom politidistriktene må bli bedre. Overgrep skjer på tvers av landegrensene, og ofte oppstår pedofile nettverk som utveksler overgrepsbilder av barn. En viktig grunn til at Arbeiderpartiet går inn for EUs datalagringsdirektiv i Norge, er nettopp å gi politiet mulighet for å etterforske overgrep på internett. I dag slettes IP-adresser etter 21 dager i Norge, noe som er betraktelig kortere enn i mange andre land. Politiet har flere eksempler på saker der etterforskningen av overgrepsmistenkte er blitt henlagt, fordi dataspor er slettet. Med datalagringdirektivet skal IP-adressene lagres i ett år, noe som kan gi politiet svært verdifulle spor i etterforskningen av overgrep mot barn. Dersom Norge ikke innfører datalagringsdirektivet, kan det være svært dramatisk for arbeidet mot misbruk av barn både i Norge og internasjonalt.

 Av Jan Bøhler, justispolitisk talsmann