I årene som kommer vil vi stadig gjøre avveininger mellom klima, forsyningssikkerhet og klassisk naturvern. Oftest er ikke dette i motsetning. Klimaendringer er på mange måter den viktigste trusselen mot naturen. På samme måte er bekjempelse av klimaendringer noe av det viktigste vi kan gjøre for å bevare mangfoldet i naturen. Noen ganger blir verdiene satt opp mot hverandre, slik vi har sett i saken om kraftlinjen mellom Sima og Samnanger. I vinter kom vi til enighet med Sverige om en avtale om ”grønne sertifikater”. Dette er et stort fremskritt som vil føre til at vi i våre to land vil få produsert ny fornybar energi tilsvarende forbruket til 1,2 millioner husstander. Også dette er grønn energi som må frem.  For å klare det trengs det som kjent linjer. Strøm er ”ferskvare” – den må fraktes samtidig som den produseres. Da trengs det flere av de mastene som vi allerede har ca 30 000 av i Norge.  Det andre aspektet er forsyningssikkerhet og pris. Mange har hevdet i etterkant av Hardanger-rapportene at ”vi har bedre tid enn vi trodde”. Da tar man ikke høyde for konsekvensene med å vente. Det innebærer for det første et eget prisområde i Bergen. Dette vil gi både folk og bedrifter i bergensområdet en tidvis vesentlig høyere strømpris enn resten av landet.  Dessuten betyr det å fortsetter i flere år med dagens svake kraftforsyning. Dette er ikke en region i vekst verdig.
I tillegg forutsetter en utsettelse at linjen Mongstad – Kollsnes er ferdig etter planen i 2016 og at kraftverket på Mongstad er i full drift innen 2015. Begge disse betingelsene er urealistiske.
På toppen av det hele vil man, i tilfelle man skal utsette beslutningen måtte innføre det som kalles ”opsjoner for reduksjon av forbruk i industrien” – altså at Kollsnes, Mongstad og Stureterminalen må skru av sine maskiner og prosesser i perioder for å spare strøm.  I utviklingen av framtidens energisystem ligger det store muligheter for Norge. Vi er en energistormakt innenfor både fornybar energi og olje og gass, vi må holde på denne posisjonen. Da må vi være villige til å gripe sjansen. Vindkraft, bioenergi og vannkraft er spennende kraftkilder som kan gi mye tiltrengt energi i Norge – og som kan bidra til at vi når våre klimamålsetninger. Særlig potensialet for vindkraft og småkraft er stort. Mange kommuner og fylkeskommuner ser nå store potensial for utbygging av småkraft. Da må vi regne med flere kraftliner. Utvikling er nødvendig, men sjeldent usynlig. Eirin SunD, energi- og miljøpolitisk talskvinne