All mat tar utgangspunkt i naturens grøde. Naturen må gi oss mat og mennesket må foredle ressursene slik at vi får råvarer å lage mat fra. Derfor er bonden en viktig brikke i all matproduksjon. Men matpolitikk er mye mer enn landbrukspolitikk. Faktisk er matproduksjon en av svært få komplette verdikjeder i Norge. 225 000 medarbeidere sørger for at hver og en av oss får all den mat og drikke vi skal ha, fra jord og fjord til butikkhyllene, hver eneste dag. Jeg sender en ekstra takk til dem nå i julestria. Det at hele kjeden fungerer er viktig for at maten vi spiser holder høy kvalitet. Hvert eneste ledd er viktig. Det hjelper ikke hvis vi produserer verdens beste fisk hvis kvaliteten i frakt og butikk ikke holder mål.

Hvert år blir det kastet mer enn 300.000 tonn spiselig mat i Norge. Jeg er også en av dem som kaster alt for mye brukbar mat. Samtidig vet vi at befolkningsveksten, klimaendringer og økt forbruk av mat innebærer at matproduksjonen i verden må økes med 50 prosent de neste førti årene. I et slikt lys er ille at god mat kastes og blir til jord. Kanskje det er på høy tid at vi slutter å rope på enda billigere mat? Mens gjennomsnittsnordmannen nå jobber i 10 minutter for å kjøpe en kilo ribbe, måtte hun jobbe 50 minutter for det samme i 1980. Er ikke maten da relativt sett billig nok?

Hva bør vi gjøre for å utvikle en bedre matpolitikk? Her skal jeg ikke være skråsikker. Men likevel vil jeg ta noen poenger.

Jeg mener vi må ta et moralsk ansvar og rigge en god og robust matsituasjon i Norge. Vi må ha en politikk som utvikler hele verdikjeden. Matprodusenter må sikres gode rammebetingelser. Her er landbrukspolitikken viktig. Vi må også ha tettere kobling og forståelse mellom forbrukere og produsenter. Det er en sammenheng mellom lav pris, dårlig utvalg, kvaliteten som selges og produsenter som får for dårlig betalt for sine varer. Det må vi forbrukere også innse.

Mer matfag må inn i skolen og barnehagene. Jo tidligere ungene får kunnskap om mat, jo bedre. Forbrukere og produsenter må få mer markedsmakt og tilsvarende mindre innflytelse hos dagligvarekjedene. Dette er viktig for å sikre småprodusenter og mangfold i butikken. Norsk landbruk må også styrke sin posisjon som en høykompetansenæring.

Nyskaping betyr ikke nødvendigvis å finne opp hjulet på nytt. Norske mattradisjon er full av godsaker som folk ikke lenger kjenner til. Har du spurt barnebarnet ditt om rømmekolle og pottost? Historisk sett har norsk mat vært matauk, ernæring og medisin. Mat er næring, et levende land, opplevelse, kultur, kulturlandskap og byggeskikk. Og altså 225 000 arbeidsplasser. I mange andre land kan du ikke spise bløtkokte egg til julefrokosten uten å risikere å bli syk. Kos deg derfor med god norsk mat i jula!

Av Laila Gustavsen, stortingsrepresentant