Pensjonsreformen gjør oss i stand til å møte de utfordringene som kommer når antallet pensjonister øker kraftig i forhold til yrkesaktive. Endringene i pensjonsskattereglene fra nyttår gir hovedsakelig en skattelette for AFP- og alderspensjonister med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Om lag 60 prosent av AFP- og alderspensjonistene får redusert skatt og om lag 10 prosent får uendret skatt. Det er anslått at om lag 30 prosent får økt skatt, og at gjennomsnittlig skjerpelse for disse med de ordinære reglene er 6 300 kroner. En overgangsregel vil imidlertid gi mange en lavere skatteøkning enn med de opprinnelige reglene, slik at det reelle gjennomsnittstallet for 2011 blir lavere enn dette. Denne overgangsregelen ble dessverre ikke klar til skattekortene ble sendt ut, men vil bli behandlet i Storting neste uke. Så snart regelen er på plass vil skatteetaten sende ut informasjon, og de pensjonistene som omfattes av regelen vil kunne be om oppdaterte skattekort.

Pensjonister har en betydelig skattefordel sammenlignet med lønnstakere. Med de nye reglene økes den samlede skattefordelen. Endringene innebærer en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner. Dette finansieres av fellesskapet gjennom andre økte skatter og avgifter. I tillegg gir overgangsregelen en lettelse på 400 millioner kroner i 2011. Dette er altså ikke et angrep på pensjonistene, men et betydelig løft for de med lave og middels pensjoner, hvor en del tas fra de pensjonistene med høye inntekter og formuer, og hele 1,75 milliarder finansieres av fellesskapet. 

Selv om det er flott at vi lever lenger, må vi erkjenne at en aldrende befolkning innebærer noen utfordringer for velferdsstaten. Offentlige velferdsordninger finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder, mens barn, ungdom og eldre er mottakere av offentlig finansierte ytelser. Dersom offentlige velferdsordninger ikke skal svekkes og for at barna våre ikke skal få en stor økt skattebyrde, må offentlige budsjetter styrkes. Derfor synes vi ikke det er urimelig at pensjonister med god økonomi i noe større grad bidrar til spleiselaget som den norske velferdsstaten er.

Av stortingsrepresentant Gunvor Eldregard