Tusenårsmålene er åtte konkrete mål det internasjonale samfunn er blitt enige om å nå i felleskap. Det er verdens største dugnad for å utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre utdanning for alle, styrke kvinners stilling, redusere barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet, stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer, sikre miljømessig bærekraftig utvikling og bygge globalt partnerskap for utvikling. De fleste av målene skal innfris innen 2015. Norge engasjerer seg aktivt i dette arbeidet gjennom norsk utviklingspolitikk med økonomiske bidrag, engasjement og kunnskap.

I dag lever over en milliard mennesker i ekstrem fattigdom. Forskjellene mellom den rike og den fattige delen av verden er for store. Tusenårsmålene er en viktig milepæl i vår tids kamp mot fattigdom. Det første tusenårsmålet om å halvere andelen ekstremt fattige er innen rekkevidde, noe som blant annet skyldes den raske utviklingen i Kina, India og Vietnam, og enkelte afrikanske land. Likevel er det liten trøst for de som ikke tar del i en slik velstandsøkning. Økt fattigdom vil bidra til flere konflikter, derfor vil fattigdomsbekjempelse også kunne bidra til å skape fred og sikkerhet.

Det er ikke minst viktig for kvinnene i disse landene. Det er i år 10 år siden FN-landene vedtok en resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet. Denne resolusjonen, som er bindende for medlemslandene å gjennomføre, er den første som satte kvinners situasjon i krig og konflikter, og deres muligheter for å delta i fredsbygging på dagsorden, og anerkjenner for første gang seksualisert vold som krigsstrategi. Men tross 10 årsjubileum for denne resolusjonen går utviklingen tregt. På ”Global Open Day on Women, peace and security” i FN i dag fikk vi høre flere sterke rapporter om kvinners situasjon i land i krig. Det ble også sterkt framhevet behovet for likestilling mellom menn og kvinner i forhandlinger om fred og rettferdighet i oppgjør etter konflikter. Kvinner er i dag i liten grad inkludert i slike forhandlinger og er heller ikke representert i de påfølgende politiske prosessene for å bygge opp igjen landene. Flere pekte på paradokset i at ressursene prioriteres til menn som bærer våpen og ikke til kvinnene som arbeider for en fredelig utvikling. Voldtekt og overgrep mot kvinner brukes som våpen. Det er derfor ikke bare våpennedrustning som er nødvendig etter en konflikt, men også rettslige oppgjør med overgriperne. Derfor var det svært positivt og et viktig signal til overgripere i krig, da en tidligere leder i FDLR, ble arrestert i Paris 11. oktober, anklaget for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter. FNs generalsekretær var tilstede på møtet i dag og mottok to rapporter om kvinner, fred og sikkerhet. Hans klare tilbakemelding var at ”women counts for peace”. Kvinner skal sikres plass ved forhandlingsbordene, plass i ledelsen i oppbyggingen av land etter konflikter, og i parlamentene. Her har de fleste land utfordringer.

FN gjennomgår nå enkelte endringer og effektiviseringer i kjølvannet av blant annet arbeidet med effektiviseringer av FN som Jens Stoltenberg var en av lederne for. For å styrke arbeidet med å fremme likestilling og styrke kvinners posisjon i verdens land, er ett av resultatene vi nå ser opprettelsen av UN Women. Det er Michelle Bachelet fra Chile som leder denne nye organisasjonen. Hun var også veldig tydelig på møtet i dag: ”det har vært nok rapporter, nå er det på tide å få noe gjort”. Jeg tror hun kan bidra til det, men det står ikke på henne. Vi i medlemslandene må også bidra. For det vil ikke være mulig å nå alle FNs tusenårsmål uten økt likestilling og styrking av kvinners rettigheter. Heller ikke i Norge.

Irene Johansen, stortingsrepresentant