Finanskrisen i 2008/2009 og den pågående Euro-krisen i Europa gjør mange urolige for oljepengene vi har plassert i selskaper og lånepapirer over hele verden. Det er all grunn til å ta krisen Europa nå er inne i svært alvorlig. Men det er etter min mening ingen grunn til å endre måten vi har bestemt at Oljefondet skal plassere pengene våre. På samme måte som eksempelet over, skal pensjonsfondet ha en svært, svært langt levetid. Ja, i prinsippet kan fondet gi penger til evig tid hvis vi investerer smart og kun lever på renter og avkastningen. Og når aksje- og obligasjonskursene nå går nedover, tvinges mange investorer over hele verden til å selge.

Det trenger ikke vi. For vi trenger ikke pengene nå. I stedet kan Norges Bank og pensjonsfondet lete etter selskaper og lånepapirer som har blitt ”billigere” fordi mange har blitt tvunget til å selge. I tillegg har Stortinget bestemt at Pensjonsfondet skal kjøpe selskaper og verdipapirer i små mengder i tusenvis av selskaper. Akkurat nå eier f. eks Pensjonsfondet litt i over 7000 selskaper – verden over. Dette gjør at risikoen blir mindre. Går det dårlig et sted kan det gå bra et annet sted. Selv etter alvorlige kriser går verden fremover. Det har den alltid gjort, og jeg nekter å planlegge for noe annet. Og i fremtiden skal det fortsatt skapes verdier og arbeid. Derfor er det bra for Norge å eie en liten del av maskiner, utstyr, bygninger og annet over hele verden – noe vi gjør gjennom oljefondet.

Oljefondet har blitt veldig stort. For stort til at alt kan eller bør brukes i Norge fra år til år. Men det er grunn til å minne oss selv om at vi på neste års statsbudsjett skal bruk over 100 milliarder oljekroner av et budsjett på 1000 milliarder. 1 av 10 kroner på budsjettet er altså en oljekrone. I disse gjeldskrisetider skal vi altså prise oss lykkelig for at Norge har orden i eget hus og har satt penger til side.

Torgeir Micaelsen, leder av Stortingets finanskomité