Torsken truet på Skagerakkysten

De tre siste årene har Næringskomiteen i Stortinget uttrykt bekymring for denne bestanden. Vi har vist til forskernes klare advarsler og behovet for tiltak som kan bidra til at torskebestanden gjenopprettes – før det er for seint!

Det er snart ikke mulig å henge ut et håndsnøresnøre i fjordarmene på Østfold-, Vestfold- og Telemarkskysten med rimelig forhåpning om fangst. Lokale fiskere forteller at torsken simpelt hen er borte – og det er ikke særlig tvil om årsaken: Et betydelig overfiske gjennom flere år, pluss en betydelig vekst i bestanden av skarv og sel.

Det er ikke så mange som lever av fiske på denne kyststrekningen lenger. Og i norsk sammenheng har dette fisket naturligvis ikke særlig stor betydning. Men verdien er kanskje større enn den rent næringsmessige betydningen. Det er nemlig to millioner mennesker som bruker denne kysten som rekreasjonsområde. Og jeg tror ikke fremtidige generasjoner vil se i nåde til oss om vi nå steller oss slik at torsken blir borte fra våre områder for evig og alltid.

Forskerne er klare i sine anvisninger. Her trengs restriksjoner på både yrkes- og fritidsfiske; alt fra redskapsbegrensninger til innføringen av verneområder og verneperioder. Dessuten må vi bli kvitt det ødeleggende lysfisket etter brisling langt inn i fjordarmene – der lysfiskerne fjerner matfatet for andre fiskeslag. Forskerne vil nå ha forbud mot lysfiske på dybder under 100 meter – og det er et godt forslag. Men fremfor alt må vi nå skaffe oss et oppsyn som er i stand til å kontrollere fisket i våre fjorder – enten det nå gjelder torsk, hummer eller ål. Det har vi hatt før og jeg skjønner egentlig ikke hva det henger på. I den store sammenhengen er det bare småbeløp som skal til for å gjenopprette et lokalt fiskerioppsyn.

Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Vestfold

Publisert 18.12.2009