Tidlig ultralyd kan redde liv

Ny teknologi gjør det mulig så tidlig som i 11.-13. uke å fange opp avvik på fosteret og gi livreddende behandling i mors liv, skriver Jan Bøhler. Det er trist at noen stempler denne muligheten som et «sorteringssamfunn».

Hvis det er noen som sorterer, er det vel heller de som vil hindre at alt som står i vår makt gjøres for å hjelpe fostre, mødre og familier. Det fins opptil 40 syndromer innen fostermedisin som det er viktig å oppdage tidligere enn ved det ordinære ultralydstilbudet i 18. uke. Det kan være dødelige skader som at fosteret mangler hjerne, er sterkt deformerte, eller har farlige dvergvekster og dødelige kromosomfeil. Da kan mor slippe helsefarlige og traumatiske senaborter eller dødfødsler.

Enda viktigere er det at vi kan oppdage syndromer som ny fostermedisin kan gjøre noe med, som tvillinger med felles morkake, alvorlige hjertefeil, fostre med tvillingsvulst, væske rundt lungene, bukveggsdefekter, osv. Her kan den nye teknologien redde liv allerede før fødsel. F eks felles morkake kan bare ses i uke 12 og man kan da også oppdage flere hjertefeil. Vi vet ikke hvor mange barn vi mister fordi vi ikke benytter disse nye verktøyene - av redsel for at noen vil bruke kunnskapen til å ta abort. Kjønn kan ikke avdekkes ved ultralyd i 11.-13. uke, så skremselen fra Høyre og KrF om at noen skal sortere bort «galt» kjønn, er feilaktig.

Streng lov i Norge

Norge fikk under den forrige regjeringen en strengere bioteknologilov enn mange andre europeiske land. Mens de fleste europeiske land med Tyskland, England, Sveits, Danmark og Sverige i spissen har åpnet for ultralyd i uke 11-13, kan det i Norge bare skje ved en ”medisinsk indikasjon”. Man fryktet særlig at ultralyd innen fristen for selvbestemt abort i 12. uke ville føre til at gravide som fikk påvist Downs syndrom hos fosteret, ville avbryte svangerskapet. Men dette hindrer også at mange andre fostre får mulighet for diagnose og behandling. Kun ett av 1000 fostre registreres nemlig med Downs syndrom, mens rundt 30 av 1000 fostre har andre alvorlige syndromer. Årlig ville flere hundre svangerskap med en form for avvik kunne endt med levende barn, eller vært forhindret fra å utvikle seg til dramatiske senaborter eller dødfødsler.

Under behandlingen av bioteknologiloven i 2003 definerte Stortinget begrepet ”medisinsk indikasjon” slik at relevant «uro» over fosterets helse skulle være nok til å få tidlig ultralyd. Dette er det mange ressurssterke kvinner som vet - og benytter seg av. De går til sin fastlege og sier de er urolige, eller de betaler for ultralyd på private klinikker. Dette skaper et skille mellom de som har tilgang på informasjon og de som ikke har det, mellom de som kan kjøpe seg private tilbud og de som ikke har råd, og mellom de som bor i sentrale strøk og de som bor i distriktene. For Ap er denne ulikheten for loven problematisk. Derfor vil vi at alle som ønsker det skal få et likeverdig tilbud om ultralyd. Dette har vært vårt primære standpunkt hele veien, og er ikke noe nytt forslag, slik Høyre-rådgiver Birgitte J. Lisland hevder i VG 27.2.

Det er Høyre som har utløst den siste debatten når de i sitt programutkast foreslår å stramme ytterligere inn. De vil at alvorlige sykdommer og syndromer (såkalt eugenisk indikasjon) ikke lenger skal være et selvstendig kriterium for søknader om abort etter 12. uke, som behandles i abortnemnda. Med en slik innstramming, i tillegg til at man ikke får tilbud om ultralyd før 12. uke, kan man tvinge kvinner til å føde barn med svært alvorlige sykdommer. Vi er like opptatt av å bekjempe sorteringssamfunnet som Høyre. Men det gjøres ved å bygge holdninger og skape trygghet rundt fødsel og oppvekst for barn med syndromer og funksjonshemminger - ikke ved mer tvang.

Best å vite tidlig

Tidlig ultralyd gir mulighet til å være forberedt på farlige komplikasjoner. Når man kjenner dem på forhånd, kan fødselen planlegges og følges av høykompetent personale. Tidlig avdekking av sykdom er også viktig for at foreldrene skal få tid til å forberede seg på det som kan bli en krevende situasjon. Mødre som ikke visste om eventuelle avvik på forhånd, forteller ofte at gleden over fødselen ble iblandet sjokk og redsel. Kvinner som i god tid får vite at de bærer et foster med funksjonshemming, kan bruke informasjonen til å foreta et valg som er rett for deres livssituasjon. Vi stoler på at kvinner og familier som ønsker seg barn, er de beste til å gjøre disse krevende overveielsene på et godt etisk grunnlag.

Det er et sentralt prinsipp i norsk helsevesen at vi har rett til å vite mest mulig. Så må det være opp til den enkelte å ta de vanskelige avgjørelsene. Derfor vil vi at alle i tillegg til den ordinære ultralydundersøkelsen i uke 18, skal ha mulighet for ultralyd i uke 11-13. Vi tror kampen mot sorteringssamfunnet må bygges på kunnskap og verdier som setter menneskene i stand til å gjøre egne gode valg. Det vil også være til barnets beste. Det er underlig hvordan Høyre i disse spørsmålene framstår som motstandere av kunnskap og opplyst selvbestemmelse.
Av Jan Bøhler