For det første er den som gir kreditt i dag pålagt å aktivt fraråde kunden mot å ta opp lån eller kreditt når det er klart at personen ikke har økonomisk evne til å bære et lån. Advarselen skal også gis muntlig, og kunden må skrive under på at fraråding er gitt. Det er viktig at denne regelen følges opp, fordi den er ment nettopp å rette seg mot dem som ikke kan håndtere kredittlån. Mange unge finnes i denne gruppen. Det er også strenge regler om markedsføring av kredittavtaler. I tillegg har Finanstilsynet innført retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån.

Forhåpentligvis vil disse grepene bedre gjeldssituasjonen og den økonomiske sårbarheten - særlig for unge mennesker. Likevel har vi utfordringer. Hvorfor skjer dette? Kanskje er det en økt aksept for å ”leve det gode liv” på kreditt? Kanskje er det finansieringsselskapenes aggressive markedsføring? Kanskje har betalingsmoralen endret seg? Noen hevder dette – kanskje særlig blant ungdom.

Rundt 14 000 unge i alderen 20-24 år er registrert med betalingsanmerkning. Kravene utgjør til sammen rundt en halv milliard kroner. Da må det tøffere lut til både når det gjelder opplæring av ungdommene selv, og når det gjelder finansieringsselskapenes opptreden. Man bør antakelig ha mer økonomistyring i undervisningen i skolen, men her har også vi som foreldre et ansvar. Flere må rett og slett bli flinkere til å lære sine barn grunnleggende privatøkonomi!
Kommunenes ansvar for gjeldsrådgivning må opp og frem, og vi kan vurdere nye tiltak som for eksempel gjeldsrådgivning på nett. Det avgjørende er uansett at vi bidrar til at færre ender opp med langvarige økonomiske problemer som et resultat av kreditt og forbrukslån. Det er både enkeltmenneskene og fellesskapet tjent med.

Gerd Janne Kristoffersen, finanskomiteen