Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Sykehusleger og arbeidsmiljøloven

Sykehusleger og arbeidsmiljøloven

Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Fast ansettelse skal være hovedregelen, og midlertidige ansettelser skal begrenses – noe vi også har fastslått i regjeringserklæringen – og dette gjelder selvsagt også helsevesenet, skriver stortingsrepresentant Sonja Mandt.

Dessverre har det på grunn av historiske avtaler utviklet seg en skjevhet i ansettelsesforhold for sykehusleger. Som helsepolitiker mener jeg at Arbeidsmiljøloven fra 2006 bør gjelde også for leger. For fakta i dag er at halvparten av sykehuslegene, og hovedtyngden av leger under spesialisering, er midlertidige ansatt. For meg er det et tankekors at helseforetakene som arbeidsgivere ikke følger arbeidslivets lover for stillingsvern. Midlertidige ansettelser skal være unntaket, og ikke hovedregelen. Likestillings- og diskrimineringsombudet har tidligere påpekt det uakseptable i at kvinnelige leger har måttet avslutte sitt arbeidsforhold under spesialistutdanning fordi de ble gravide. Slik kan vi ikke ha det. Gravide skal ha samme stillingsvern som alle andre.

De borgerlige partiene, og særlig Fremskrittspartiet, mener i utgangspunktet at arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker er likeverdige parter, og at de skal ha en avtalefrihet som det er utidig at andre blander seg inn i, altså uten bruk av LO eller trepartssamarbeidet – noe som Arbeiderpartiet mener er viktig. Høyre har i Stortinget stemt mot våre forslag for å få ned tallet på midlertidig ansettelser, og de har stemt i mot oss når vi har foreslått tiltak for å bedre arbeidsforholdene for ansatte, og for å motvirke sosial dumping.

Et trygt arbeidsforhold gir forutsigbarhet og trivsel, og ikke minst stabilitet. Det å ha fast ansettelse bidrar til dette – også for leger.

Høyre har i Stortinget nylig påpekt misforholdet mellom fast ansettelse og midlertidig ansettelsesforhold for leger. Bondevik II-regjeringen, la opp til at enda flere kunne blitt midlertidige ansatte, både innen legestanden, men også andre yrkesgrupper. Heldigvis fikk vi stoppet forslaget da Stoltenberg-regjeringen tok over i 2005. De borgerlige foreslo blant annet opp til 60 timers arbeidsuke uten overtid, og åpning for 13 timers arbeidsdag. Dette ville ha ført til større bruk av midlertidige ansettelser, svekket stillingsvern og de tillitsvalgtes innflytelse. Jeg tror ikke så mye har endret seg i synet på Arbeidsmiljøloven for Høyre og Frp siden den gang.

Aps ønsker trygge arbeidsplasser, vi vil ha flest mulig ansatte i hele stillinger – også innen helsevesenet. Jeg er glad for at helseministeren har sagt at hun vil rydde opp i den sykehuslegekulturen som er vokst fram over flere tiår med altfor mange i midlertidige stillinger.

Publisert 09.06.2010