Styring av markedskreftene

Her er hele innlegget:

Gjennom sterke fellesskap skaper vi mer velferd, mer rettferdighet og sosial utjevning. De store pengene har de siste tre årene blitt brukt på de tunge velferdssektorene; helse, barnehager, eldreomsorg og utdanning. Kommuneøkonomien er styrket med vel 20 milliarder. Dette har gitt resultater: Over 10.000 nye årsverk innenfor pleie- og omsorg. Mange tusen nye barnehageplasser. I tillegg er sysselsettingen økt med om lag 200.000. Arbeidsledigheten er halvert.

For Arbeiderpartiet er rettferdighet og sosial utjevning noe av kjernen i politikken. Den rødgrønne regjeringen har gjennomført viktige tiltak for å skape mer sosial utjevning. Det aller viktigste er at ledigheten er kraftig redusert. En jobb å gå til er det mest avgjørende for å holde folk unna fattigdom. Den kraftige økningen av minstepensjonen er et annet tiltak som reduserer fattigdom. Det samme er tilfellet når unge uføre får økt trygdeytelsene. Tallene viser nå at færre er avhengige av sosialhjelp. Vi er på rett vei.

Vi vil fortsette kampen for sosial utjevning både gjennom skattepolitikken, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og gjennom videre opptrapping av minstepensjonene.

Den internasjonale finansuroen og finanskrisen i USA har satt sitt preg på de siste ukene. Naturligvis vil dette også prege dagens trontaledebatt. Når amerikanske finansinstitusjoner nå har fått en gigantisk redningspakke fra myndighetene, da rystes markedsliberalismen i sine grunnvoller.

Naturligvis spør mange seg om hvordan dette vil slå ut i norsk økonomi og hva det vil bety for den enkelte. I den globale økonomien blir ingen uberørte, heller ikke vi. Renten presses oppover. Bankene blir mer restriktive med å gi lån. For enkelte bedrifter har finansuroen allerede ført til redusert etterspørsel, og det varsles om permitteringer.

Men, heldigvis er det fundamentale forskjeller på norsk og amerikansk økonomi, og ikke minst på den økonomiske politikken som føres. Vi har en solid økonomi med overskudd på statsbudsjettet, og vi har en ansvarlig budsjettpolitikk, som gir oss handlefrihet. Den norske modellen, der vi ikke overlater alt til markedet, men har politisk vilje til nødvendige reguleringer og kontroll også av finansmarkedet, sikrer oss mot amerikanske tilstander.

Den internasjonale finansuroen er i virkeligheten en fullstendig fallitt for en politikken Fremskrittspartiet står for her hjemme:

- Uansvarlig stort pengebruk.

- Finansmarkedet skal styre seg selv.

- Kontrollordninger er overflødige.

- Kredittilsynet skal kuttes.

Dette er den siste trontaledebatten i Stortinget før neste års valg. Vi går et spennende politisk år i møte. Både vi i denne sal og velgerne merker nok at valgkampen så smått er kommet i gang.

Regjeringspartienes politikk viser resultater, og det siste året av perioden vil vi fortsette kursen for velferd, rettferdighet og sosial utjevning. Det interessante blir i tiden som kommer å få klarhet i hva som egentlig er alternativet til den politikken regjeringen Stoltenberg fører. Så langt er det høyst uklart.

I trontalen for tre år siden sa Siv Jensen at man skulle bygge allianser for å skape grunnlag for en ikke-sosialistisk flertallsregjering. I fjor høst fulgte Erna Solberg opp med å slå fast at ”Vi vil bygge et bredt borgerlig samarbeid sten for sten fram mot 2009 med ambisjon om å danne regjering”.

Slik forholdet mellom partiene på høyresida nå er, må vi legge til grunn at et alternativ til den sittende regjeringen vil måtte preges av Frp. Det vil bety et markert brudd med vår politikk for arbeid, velferd og sosial utjevning.

Frps politikk, med løssluppen bruk av oljemilliarder og en klokketro på at markedet ordner opp på egen hånd, ville nå vært som å helle bensin på bålet. Det er et eksperiment vi ikke bør ta oss råd til.

Nå trenger vi virkelig en ansvarlig og langsiktig økonomisk politikk. Vi trenger velferd og sterke fellesskap og politisk styring av markedskreftene.

Publisert 06.10.2008