Hvert år at skjer det alvorlige ulykker på sjøen. Båter går på skjær, forliser og mange ganger forliser utenlandske fritidsfiskere i utleiebåter.  De siste ti årene har det i gjennomsnitt omkommet 32 personer hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Det meldes om rundt 10 tusen skader på fritidsbåter hvert år, og i 2010 ble det utbetalt 413 millioner kroner i erstatning.

Transportøkonomisk institutt har i reiselivsundersøkelsen fra 2009, beregnet at 33 % av befolkningen har tilgang til fritidsbår. En økning på 2 prosentpoeng fra 2005. Så det er en voksende trafikk av fritidsbåter. Før sa vi at båtene var store som hus, nå nærmer de seg hotellstørrelse.

Sammenligner vi ferdsel til sjøs med kjøring på vei, ser vi klart forskjeller: Veiene er avgrenset. En må ha tillatelse for å kjøre, det er synlige merker og skilter hele veien og reglene er differensierte. Fritidssysler eller lek på veien er forbudt. Dersom en fører av bil ser barn langs veien, sakker de farten og svinger eventuelt utenom.

Sjøen er for alle. Den skal romme lek, rekreasjon, trening og nyttetransport. Og det skal være sikkert for alle å ferdes på sjøen, uavhengig av hvordan den enkelte velger å bruke sjøen.

 For enkelte kjøretøy er det krav om tillatelse, ellers er ferdsel basert på tillit til hverandre og tradisjonen om at man skal vise hensyn. Det er flere forhold som påvirker hvorvidt sjøen er for alle. Først og fremst er det høflighet og hensyntagen og en forståelse for at bølger og bevegelser i småbåter oppleves annerledes enn i ”hus og hotell-båter”. Dernest er det krav til førere, alder, kunnskap og sertifikater er forhold som avgjør hvor store båter og i hvilke farvann du kan føre en båt.

Promille er  utslagsgivende for sikkerheten til båtfører, passasjerer og møtende trafikk, akkurat som på veien. Vi vet at en stor del av dødsulykken er knyttet til beruselse.

Merking av leia og trafikkfarlige steder, er et annet vesentlig moment  som spiller inn. Mange dødsulykker skjer i mørke.

Hver sommer kommer det mange enkeltforslag: mer politi, lavere eller høyere promillegrense, påbud om redningsvest, båtregistre og båtførerbevis. Jeg tror det er viktig å se på alt dette, på lovverket og forskriftene. Med bakgrunn i antall lover og forskrifter som eksisterer i dag, kan de kanskje være rom for forenkling. Vår kyststripe er lang. Som ved Strandplanloven, så kan det være mulig at man kan tenke seg differensierte soner, med differensierte krav. På veien er det slik, avhengig av befolkningstetthet, trafikkbilde, - mengde og kvalitet på ferdselsåren, så er det differensierte regler og forskjellig skilting.  

Jeg mener man bør vurdere hvorvidt det kan være enkelte forhold som kan påbys til ulike tider. For eksempel at man ved ferdsel i mørke stiller andre krav til sikkerhet  og førere enn til ferdsel om dagen. For eksempel krav til redningsvest eller båtførerbevis.

Jeg mener promillegrensen må ned. Min erfaring er at det er utrolig mange nestenulykker som skyldes promilleinntak, på dagtid og sikkert også på nattestid. Med den størrelsen som mange båter har, og den ulikevekten det er når de store og små båtene møtes, vil det, etter mitt syn være riktig med en promillegrense tilsvarende den vi har på vei.  Da bilen kom, var det allerede i 1912, i den første motorvognloven, krav til ”at føreren var pliktig til at være edru under kjøringen.”  Jeg mener  at med dagens trafikkbilde i de mest pressede områder, så har promille og samtidig føring av båt, verken fornuftig eller logisk sammenheng.

Kari Henriksen, stortingsrepresentant