Jeg er også stolt at dette er noe vi har klart å gjøre med en stor tverrpolitisk enighet. Og jeg registrerer, at det stort sett er en tverrpolitisk enighet om at det er en god melding. I tillegg så synes jeg det er veldig kjekt at også en samlet næring synes meldinga er bra, og at de synes den viser veien videre på en god måte.  Det er viktig for både innbyggerne og bedriftene i landet at vi har en felles forståelse av situasjonen, og at vi er enige om hvilken vei vi går videre.

De folkevalgte viste vei når Bratlieregjeringa i 1974 la frem meldinga ”Petrolemsvirksomhetens plass i det norske samfunn”. Denne meldinga påpekte at petroleumsressursene skulle benyttes ”til å utvikle et kvalitativt bedre samfunn”. Det har vi klart, seinest i år ble vi kåret til det beste landet å bo i av FN.

Nå er det er arbeidskrafta til innbyggerne som er vår viktigste ressurs, men petroleumsnæringen skaper store verdier for fellesskapet. Den står for ¼ av vår BNP, 1/3 av statens inntekter og ½ av eksportinntektene. Det er i dag om lag 43.000 personer som direkte er avhengig av petroleumsindustrien, men med en stor leverandørindustri over hele landet, så er det over 200.000 som er direkte eller indirekte avhengig av denne næringa. Dette påvirker lokalsamfunn over hele landet.

2011 vært et gledelig år, for første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 har vi gjort større funn enn antatt årsproduksjon på sokkelen. Vi har også funnet av det som foreløpig heter Avaldsnes/ Aldus Major i Nordsjøen, som etter siste oppjustering anslås å inneholde mellom 1,7 og 3,3 milliarder fat. Dette gjør funnet til verdens største som er gjort til havs i år og hvis det høyeste anslaget slår til så vil det bli det tredje største oljefunn som er gjort siden oljeeventyret starta på norsk sokkel

Selv om tall viser at totalproduksjonen er gradvis synkende fra 2020 er det riktig og viktig at vi i denne meldinga viser at denne industrien ikke er noen solnedgangsindustri, heller det motsatte. Den viktigste forutsetningen for å videreutvikle olje og gassvirksomheten er jo hvor mye vi har liggende i under bakken, og etter 40 år har vi hentet ut ca 40 prosent av de forventede utvinnbare ressursene våre. I tillegg kommer en del av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensingslinja i Barentshavet og områdene rundt Jan Mayen. Her er det mange muligheter for de kommende generasjoner!

Vi må derfor sørge for at aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt høyt nivå. Derfor vil vi kjøre en parallell offensiv satsning på;

• Øke utvinningen fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn.

• Fortsette en aktiv utforskning av åpnet areal, både i modne og umodne områder.

• Gjennomføre åpningsprosessene for Jan Mayen og den del av tidligere omstridt område som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør.

Etter dagens planer og med eksisterende teknologi vil rundt 30 milliarder fat olje bli liggende igjen når norske felt blir stengt. En har en forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass. Vi er i verdenstoppen på utvinning, globalt er utvinningsgraden for olje kun 22 prosent, men president, en økning på en prosent tilsvarer ca 570 millioner fat olje som anslagsvis nå tilsvarer 325 milliarder kroner. Store funn og andre enkelthendelser må ikke ta oppmerksomheten bort fra dette.

Andre steder stenges produksjonen når lønnsomheten blir for lav for de rike oljeselskapene, men vi vil at alle lønnsomme fat skal bli produsert. Myndighetenes og næringens samarbeid om økt utvinning er et eksempel på den norske modellen på sitt beste.

Åm utvalget som la frem sin rapport i fjor hadde en visjon om å få utvinningsgraden på olje opp til tilsvarende vi har på gass. Derfor er jeg glad for at det i meldingen legges stor vekt på tiltak for å øke denne utvinningen. Petoro er et viktig virkemiddel for oppfølging av modne felt og finne gode løsninger som gir økt utvinning. Det var også grunnen til at vi økte Petoros driftbudsjett med 17,2 millioner til totalt 281,2 millioner i statsbudsjettet for 2012. Dette vil styrke Petoros kompetanse slik at selskapet kan ivareta sin rolle på en best mulig måte.

Selv om norsk petroleumsindustri går for fullt, men vi må passe oss for ikke skape en todeling av norsk økonomi. Først og fremt handler det om ikke å bruke for mye oljepenger, men det er også veldig viktig at vi må holde kostnadene på norsk sokkel nede. Høye kostnader kan true ressursutnyttelsen.

Kostnadsutviklingen på norsk sokkel og tiltak knyttet til kostnader er godt behandlet i meldingen. Det føres en aktiv politikk på dette området og siden meldingen ble framlagt Stortinget er tiltak for reduksjon av driftskostnader og borekostnader igangsatt. Det er blant annet tatt initativ ovenfor KonKraft om å utarbeide et forslag til oppfølging av de ulike forslag som ekspertutvalget for økt utvinning, Åm utvalget, har fremmet. Dessuten er det viktig å se på hvordan vi kan ha en dugnad for å redusere driftskostnadene. KonKraft er i god gang med dette arbeidet.

Det er viktig at HMS blir ivaretatt i dette. Vi så seinest i helga med riggulykken i Russland at dette er noe vi må ha ett stort fokus på.  I starten var det nok litt Texas i næringa også her i landet, men i de siste tiårene har vi vært verdensledende.  Helse, miljø og sikkerhet er grunnleggende i alle prosesser. Den norske modellen med trepartsamarbeidet har vært bærebjelken for å få til dette, og vil være det i fremtida også.

Et annet område hvor vi er verdensledende er på teknologi. Det er mye olje som ikke kan utvinnes med konvensjonell teknologi. Derfor må avanserte teknologier som kan få opp olja og gassen prioriteres og løftes fram. Vi vil derfor sammen med sentrale aktører på norsk sokkel arbeide for å få en økt innsats for testing av ny teknologi og vurdere å opprette et forskningssenter for økt utvinning.

Leiteaktiviteten på norsk sokkel har økt betydelig de siste årene og i år vil en ende på mellom 55 til 60 ferdigstilte brønner på sokkelen. I fjor førte leiteaktiviteten til 16 nye funn. Funnene var gjennomgående små, med innslag av mellomstore funn.

Vår målsetning for leitepolitikken er å gjøre nye funn for å sikre et jevnt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskapning og statlige inntekter på mellomlang og lang sikt. Åpne områder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel omfatter store deler av Nordsjøen, Norskehavet og sørlige del av Barentshavet. I de åpnede områdene forventes det fortsatt å være store uoppdagede ressurser som kan gi grunnlag for aktivitet i mange år framover. Funnet av Avaldsnes/ Aldus Major i modent område viser at en ikke må til utlandet for å finne elefanter.

Vi ønsker med denne meldinga å opprettholde leiteaktiviteten og vil tildele utvinningstillatelser i modne og umodne områder for å begrense fallet i petroleumsproduksjonen. Vi vil derfor videreføre en forutsigbar tildelingspolitikk knyttet til nummererte runder og TFO- runder.

I all hovedsak har det vært stor tilslutning til konsesjonssystemet som er beundret for den forutsigbare og åpne prosessen, og yter stor tillit i næringen.

Det er verd å merke seg at interessen for TFO ordningen har vært økende over tid, og må særlig sees på som et godt tilbud til de mange nye og små selskapene. Til årets TFO- runde ble det foretatt en utvidelse av det forhåndsdefinerte området med totalt 62 blokker eller deler av blokker sammenliknet med området i TFO 2010. 43 selskaper hadde søkt, noe som er to flere enn i fjor.

Som tidligere nevnt, så vil sannsynligvis petroleumsutvinningen gå gradvis nedover fra 2020. Hovedmålet for petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Derfor er det helt nødvendig å åpne nye områder for å beholde en betydelig petroleumsproduksjon som vi gi verdiskapning, investeringer og arbeidsplasser og ikke minst statlige inntekter i årene etter 2020.

De uåpnede områdene ligger i stor grad utenfor Nord- Norge. Spesielt den igangsatte prosessen for åpning av nye områder i Barentshavet vil gi store muligheter for Finnmark. Satsninga vil være viktig for Norge generelt og Nord- Norge spesielt!

Nordområdene er vårt viktigste strategiske satsningsområde i utenrikspolitikken. Vi vil derfor bidra til en positiv utvikling i de nordligste områdene. At petroleumseventyret beveger seg mot nord fører allerede til ringvirkninger ved etablering av arbeidsplasser. Det er det viktig at vi ser på hvordan vi kan få til en best mulig petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. Derfor setter jeg pris at de nordnorske kunnskapsinstitusjonene sammen med Universitetet i Stavanger, IRIS og Norut ønsker å etablere et nasjonalt senter for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. Dette er et godt initiativ!

Ett av de områdene disse trekker frem er problemstillinger knyttet til rekruttering og kompetanse. Dette må vi få til bedre. Vi må få flere til å velge realfag og relevante yrkesfag. Vi trenger flere ingeniører og gode fagarbeidere! Rekrutteringa til oljenæringa lider under at det er skapt et feilaktig bilde av en olje- og gassnæring på hell. Denne meldinga viser at dette ikke stemmer. Dette er en næring for framtida!

Jeg er stolt. Petroleum gjorde oss i bedre stand til grad å velge fremtid. Jeg er stolt fordi vi med denne meldinga viser at vi er i stand til å forvalte våre petroleumsressurser til det beste for det norske folk også i fremtida.

Eirin Sund, energi- og miljøkomiteen