Finanskrisen vekket verden. Det som hadde vært et politisk stridstema, ble allmennkunnskap: markeder kan ikke styre seg selv. Det som var usikkerhet, er blitt hardere levevilkår. Arbeidstakere og pensjonister får realkutt i lønn og pensjon i land nær oss. Hver femte arbeidstaker er ledig i Spania. Nesten annenhver ungdom er ledig. Dette er farlig.

”Den globale finanskrisen senket økonomien i nesten alle land i verden, unntatt Norge”, skrev New York Times i 2009. Samme avis: ”Når andre sløste, sparte Norge. Når andre vil begrense statens rolle, styrket Norge sin krybbe-til-død velferdsstat”. ”Økonomisk politikk i USA og Europa mislykkes, og folk lider”, skriver Wall Street Journal i år.

For Arbeiderpartiet er lange linjer i velferdspolitikken grunnleggende. Vi trenger politisk hukommelse. Økonomisk nedgang sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet rammet Norge hardt. 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Min farfar var en av dem. Etter år med sparing kunne familien komme etter. Vår nære historie viser at politikk nytter. Arbeiderpartiet velger trygghet for de mange, arbeid for de mange, skole, helsetjenester og omsorg - uavhengig av tilfeldighet og medfødte gaver og uavhengig av om familien er formuende. Det er et stort og langsiktig prosjekt. Vi gjør valg, og vi velger noe bort. Vi velger velferd og et stabilt skattenivå. Vanlige familier kan ikke spare seg til god utdannelse for barna og framtidig sykehjemsplass i et privat marked. Det må løses i fellesskap.

For Arbeiderpartiet er virkemidlene i velferdspolitikken i utvikling, også når det medfører strid. Ett eksempel er at kunnskapsutviklingen fører til spesialisering i sykehusene. Det gir resultater. En fersk OECD-rapport viser at Norge nå er på europatoppen for overlevelse ved kreftsykdom. Ved forrige rapport, i 2009, lå vi bare på gjennomsnittet. Vi får framgang med et system basert på offentlige løsninger og fellesskap. Andre land velger private løsninger og mister nasjonal framgang fordi mulighetene ikke når fram til alle. 300 000 menn og kvinner gjør hver dag en stor jobb innen helse og omsorg. Jeg er stolt av den innsatsen de gjør, alltid på parti med pasienten. Samtidig vet vi at tilbud og kapasitet fortsatt kan bli enda bedre. Løsningen er da mer fellesskap, ikke skattelette og ikke privatisering. Høyresiden vil ha mer private løsninger. For Arbeiderpartiet er økende privatisering et blindspor. Vi vil ha transparente fellesskapsløsninger uten forsikringsvilkår med liten skrift. Det er lett å selge billige private helseforsikringer. Men billige forsikringer er billige bare av én grunn: De har mange unntak, og unntakene er med liten skrift. Realiteten er at det finnes ingen forsikring som kan måle seg med våre offentlige fellesløsninger.

Men dette skal ikke være noen hvilepute. Vi skal være ydmyke og utålmodige. Vi skal forbedre mangler, og vi skal følge med i kunnskapsutviklingen og se nye muligheter.

Vi er for stø kurs. Stø kurs er kanskje ikke spennende nok prosa for et reklamebyrå, men det gir trygghet ved middagsbordet for norske familier. Politikken skal være både å skape og dele. Orden i huset og høy sysselsetting er grunnlag for en vellykket velferdsstat.

Thomas Breen og Are Helseth, stortingsrepresentanter, helse- og omsorgskomiteen