Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Sprik eller dobbeltspill av Frp?

Sprik eller dobbeltspill av Frp?

Frp sier nei til regjeringens lovforslag om lagring av trafikkdata, også kalt datalagrings-direktivet. I stedet vil de ha en nasjonal lovgivning. Men hva innebærer egentlig det, spør Jan Bøhler, justispolitisk talsmann for Arbeiderpartiet.

Leder Siv Jensen og nestleder Per Sandberg er på ingen måte samstemte når de uttaler seg. Sandberg sa følgende på TV2s ”Tabloid” 14/12: ”FrP har aldri sagt at vi skal fjerne politiets muligheter til trafikkdata. Det ønsker vi å styrke og beholde innenfor dagens muligheter som politiet har, og faktisk også øke muligheten for politiet..” Her og i diverse møter har han søkt å berolige politiet og andre som frykter å miste trafikkdata i kampen mot kriminalitet. Men to dager senere i NRK’s ”Debatten” uttaler derimot Siv Jensen at det kun blir aktuelt å lagre trafikkdata ”knyttet opp mot personer som har en mistenkelig adferd”. Det siste er en variant som reiser mange nye spørsmål, og det blir viktig for den videre debatten å finne ut hva Frp egentlig mener. Ser vi reell sprik og uklarhet eller bare et dobbeltspill tilpasset publikum?

Hvis Frp vil følge Sandberg og gi politiet like gode muligheter som i dag, må de sikre at teleselskapene fortsatt lagrer trafikkdata fra telefoni i opptil fem måneder. Da trengs det lovendringer. Sandberg var i nevnte debatt også åpen for å lagre IP-adresser ved bruk av internett like lenge. Begge deler er bare én måned kortere enn direktivets minstegrense. Det er vanskelig å forstå at denne måneden innebærer at vi vil gå over i et ”overvåkningssamfunn”, slik Frp hevder. Snarere vil regjeringens forslag gi bedre personvern enn i dag: Det er en domstol som skal avgjøre om politiet kan få utlevert trafikkdata, og det må være mistanke om alvorlig kriminalitet med minst fire års straff. Dette er vel Sandberg og Frp for? Da er vi i prinsippet enige om to typer lovendringer: En som bedrer personvernet og en som forankrer lagring av trafikkdata også i framtida – enten det skal være fem, seks, åtte eller tolv måneder.

Partileder Siv Jensens uttalelser gir imidlertid mer grunn til bekymring. Hvis hun virkelig mener at teleselskapene skal pålegges kun å lagre trafikkdata om personer med ”mistenkelig adferd”, reiser det mange spørsmål: Hvordan skal teleselskapene få vite hvem som har slik adferd, og hvordan skal de kunne registrere trafikkdata kun om dem? Hvordan skal Jensen hindre at ”de mistenkelige” benytter andre telefoner og datamaskiner enn sine egne – eller skaffer seg stadig nye? Hvordan finne kriminelle som krysser landegrensene og ikke har fått registrert mistenkelig adferd hos oss? Hva vil hun gjøre når personer uten rulleblad begår grov kriminalitet og politiet trenger trafikkdata? Eller kan det være så enkelt at Jensen rett og slett har misforstått og mener det samme som regjeringen: At politiet kun skal få utlevert trafikkdata fra teleselskapene ved mistanke om alvorlig kriminalitet?

Uttalelsene fra Sandberg og Jensen er mildest talt sprikende og forvirrende. Frp’s talsmann i saken på Stortinget, Bård Hoksrud, bidrar ytterligere til forvirringen når han begrunner sin motstand med at ”dessuten blir lagrede trafikkdata som regel brukt for å oppklare forbrytelser, ikke bekjempe dem” (Aftenposten 18/12). Er ikke det å oppklare kriminalitet lenger et gagns formål for Frp? Samtidig melder media at femten medlemmer av Frp’s stortingsgruppe ønsker lovforslag i tråd med datalagringsdirektivet - men at disse har fått munnkurv. Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av dette virvaret. Vi kunne få en mye mer konkret og meningsfylt debatt om Frp snart kommer med sine alternative lovparagrafer - og ikke bare med skremsler om at ”alle skal overvåkes”.

Publisert 11.01.2011