Sosial dumping av norske sjøfolk kaster skygger over denne bransjen. Vi ser at verdifulle norske arbeidsplasser på skip som opererer på i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel, holder på å forsvinne til utlandet. Mange norske sjømenn er allerede tvunget i land og erstattet av underbetalte utenlandske mannskaper. Rederiet TeeKay leder an i denne utviklingen til protester fra norske sjømannsorganisasjoner krever at norske lønns- og arbeidsbetingelser skal gjelde både på norsk sokkel og i norske farvann. Det er et rimelig krav. Ellers i norsk arbeidsliv sikres arbeidstakernes lønns og arbeidsforhold gjennom avtaleverket Men i dette tilfelle står vi overfor en arbeidsgiverpart som ikke har vært villig til å ta sin del av ansvaret for norske arbeidsplasser og norske lønns og arbeidsvilkår.

Til forskjell fra Norges Rederiforbund har Byggenæringens Landsforbund gjort felles sak med arbeidstakerorganisasjonene for å bli kvitt useriøse byggefirma som undergraver arbeidsvilkårene i deres næring. Rederforbundet går motsatt vei. De ivrer for innføringen av Norsk internasjonalt skipsregister i norsk innenriksfart, vel vitende om at det vil utkonkurrere norske sjøfolk for sjøfolk fra andre land med langt lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Derfor forsøker de å blokkere en allmenngjøring av tariffavtalene i norsk innenriksfart – hvilket altså ville ha sikret alle sjøfolk uansett nasjonalitet norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel. Og det ville gitt likere konkurransevilkår! Vi kan naturligvis ikke hindre at utenlandske skip med utenlandsk mannskap anløper norsk havn. Men vi kan, og bør sørge for at skip som frakter varer mellom norske havner, har like konkurransevilkår.

Mange norskeide skip som opererer på norsk sokkel, seiler under bekvemmelighetsflagg og uten tariffavtale. Altså må sjøfolkenes lønns og arbeidsvilkår sikres på annen måte, - for vi kan rett og slett ikke leve med en situasjon som gjør at de fleste fartøyene som laster olje fra bøyer på norsk kontinentalsokkel flagger ut, jager de norske mannskapene på land og erstatter dem med asiatisk mannskap med lav betaling og helt andre arbeidsvilkår. Om dette nå også får spre seg videre, er norsk sjøfart snart redusert til noen ferjer og fraktefartøy - og knapt nok det. Jeg setter imidlertid min lit til at de tiltak Regjeringen har satt i verk for å sikre norske lønns og arbeidsvilkår i norsk sjøfart, vil hindre omfattende utflagging og ytterligere tap av norske arbeidsplasser.

Fra 1. mai gjeninnførtes kravet om arbeidstillatelse for sjøfolk utenfor EØS-området som søker hyre på skip i norske farvann, hvilket betyr at det i fortsettelsen blir vanskeligere å erstatte norske mannskaper med utlendinger i norsk fartsområde. Jeg tviler imidlertid ikke på at enkelte redere fortsatt vil gjøre sitt ytterste for å omgå dette kravet – eksempelvis ved å flagge ut sine skip til et annet EØS-land med en mer lemfeldig holdning til sjøfolks lønns- og arbeidsforhold. Det er med stor tilfredshet jeg har mottatt nyheten fra statsråd Bjurstrøm om at regjeringen vurderer innlemming av hele sokkelen i forskriften.