Mens ca 3000 unge menn søkte om siviltjeneste i stedet for militærtjeneste i 1998, var det i fjor bare rundt 300 fritakssøknader. Bakgrunnen er de store omleggingene av Forsvaret, der vi har gått fra et bredt mobiliseringsforsvar til et mer spesialisert innsatsforsvar. Tidligere gjennomførte størstedelen av de mannlige ungdomskullene militærtjenesten, i dag er ca 14 prosent inne til førstegangstjeneste.

Faktum er at seks av sju ungdommer i det enkelte årskull verken avtjener militærtjeneste eller siviltjeneste. Når et modernisert forsvar har ført til en svekket oppslutning om sivil verneplikt, ser det ut til at denne ordningen nå er i ferd med å utspille sin rolle. Siviltjenesten koster samfunnet 40 millioner kroner i året, og vi ser at disse pengene kan komme til god anvendelse på andre felt. 

Samtidig står sesjonsordningen fast. Den er nå utvidet til også å gjelde for kvinner, med mål om styrket likestilling i Forsvaret. Sesjonsplikten gir Forsvaret et bredt tilfang av unge kvinner og menn, med mulighet for å plukke ut de mest motiverte og best kvalifiserte.
Selv om vi ønsker å legge ned siviltjenesten, skal den allmenne verneplikten opprettholdes, og det skal fortsatt være mulig å slippe militæret av overbevisningsgrunner. Lite tyder på at en nedlegging av sivil verneplikt vil påvirke Forsvarets operative evne, og formålet med den sivile verneplikten som en støtteordning for militær verneplikt er falt bort.

Det virker lite fornuftig å opprettholde en siviltjenesteordning til flere titalls millioner kroner, som bare omfatter noen få hundre personer pr. år. Det er derfor på tide å sette en sluttstrek for siviltjenesten.

Jan Bøhler og Thor Lillehovde, stortingsrepresentanter, justiskomiteen