Såkalt skimming skjer ved at kriminelle bander kopierer magnetstripa på bankkort som brukes i minibanker eller betalingsterminaler, for så å lage falske kort som svindler store beløp fra offerets bankkonto. Det er avansert teknisk utstyr som brukes til skimming, og utstyret er ofte svært vanskelig å oppdage for en vanlig minibankkunde. Flere tilreisende bander har stått bak skimming-angrep mot minibanker og betalingsterminaler i butikker og storkiosker, og etter solid innsats fra politiet de siste to åra er mange stilt for retten. Men en dom fra Høyesterett i oktober avslørte at det ikke fantes et eget lovforbud mot innførsel og besittelse av skimmingutstyr i Norge. Dermed satte Justisdepartementet i gang et hurtigarbeid for å tette dette lovhullet. I desember vedtok et enstemmig Storting en ny lov mot skimmingutstyr, altså knapt to måneder etter Høyesteretts dom. Loven trer i kraft med umiddelbar virkning.

Det nye forbudet mot innførsel og besittelse av skimmingutstyr gir politiet et godt verktøy til å forebygge og slå ned på alvorlig kortsvindel. Samtidig må skimming bekjempes med flere virkemidler. Skimming kan ikke gjøres ved bruk av chip i betalingskort, derfor bør eiere av butikker og utesteder skaffe betalingsterminaler med inngang for chip. Betalingsterminalene bør også skrus fast, dette minsker faren for ulovlig kopiering av kort. Også hver enkelt av oss kan ta et ansvar for å hindre kortsvindel, ved å skjerme pin-koden godt og bruke chip der det er mulig.

Av Jan Bøhler, stortingsrepresentant, nestleder justiskomiteen