Vi snakker mye og ofte om pensjonistene som har levd et langt liv, jobbet og strevet, samvittighetsfullt betalt sin skatt og spart opp til sin egen pensjon. Det er selvsagt helt rett: De fortjener all mulig respekt og honnør. Derfor mener jeg det er helt riktig at pensjonistene som gruppe nå får en betydelig skattelette som først og fremst kommer dem med lave pensjoner til gode. Etter at skattesystemet legges om, vil to av tre pensjonister komme ut med lavere eller lik skatt som i dag.

Flere urettferdigheter blir ryddet opp i. Pensjonister som gjennom livet har spart opp noen kroner som står på bok er blitt grovt skattet av rentene. Det blir det nå en slutt på.

Forskjellsbehandlingen av ektefeller og samboere forsvinner også. Det er en forskjellsbehandling som gifte pensjonister har tapt mye på sammenlignet med sine samboende jevnaldrende.

Det viktigste grepet handler likevel, etter min mening, om at det som pensjonist skal bli mulig å jobbe litt uten å bli skattet i hjel på den lille inntekten man får utbetalt ved siden av pensjonen. Dette er det som gjør omleggingen av skatten fremtidsrettet.

Allerede i dag er det meningsløst å snakke om eldre som «en gruppe». Dette er selvfølgelig folk med like mange ulike interesser og ufordringer som resten av oss. Det de har felles er at de mottar pensjon. I årene som kommer vil denne gruppen bare bli ennå mer mangfoldig. Vi vet at Rolling Stones har med seg egen geriater når de reiser på turné. Samtidig har folk som havner på sykehjem i gjennomsnitt 6,7 aktive diagnoser og 70 til 80 prosent av dem lider av demens. Feltet eldrepolitikk er i ferd med å bli det bredeste i samfunnet. Da må vi ha en skattepolitikk som er i stand til å møte dette. Så langt er de fleste enige. Seniorsaken også. Men det koster 2,8 milliarder å gjennomføre. Spørsmålet er hvem som skal betale.

Halvparten er det røykerne og drankerne som må ta regninga for. Gjennom å legge på alkohol- og tobakksavgiftene hentes det inn 1,35 milliarder som kommer pensjonistene til gode som en ren skattelette. Resten av omleggingen betaler pensjonistene for selv, og det er den tredjedelen med høyest pensjon som må bidra. Det vil finnes eksempler på pensjonister med høy bruttopensjon som blir rammet urimelig hardt av skatteomleggingen. Det gjelder først og fremst pensjonister med høy gjeld. Men for dem lages det en sikkerhetsventil.

Mediedekningen av skatteletten til pensjonistene er etter min mening blitt et skremmende eksempel på hvordan en enkelt interesseorganisasjon kan sette agenda for hvordan en sak blir mottatt. Allerede samme dagen som statsbudsjettet ble lagt frem reiste Dagsrevyen til Majorstua! for å intervjue pensjonister som omtaler skatteletten som «ran på høylys dag». Man kan spørre hvordan reaksjonen ville vært om de i stedet reiste til Ammerudhjemmet hvor sjansen er større for å finne en senior som faktisk har fått skattelette.

*Det har ikke vært for mange glade eldre på TV de siste ukene, og det gir faktisk et skeivt bilde av virkeligheten. Det vi sitter igjen med er svartmaling fra Seniorsaken i uskjønn forening med Siv Jensens facebookgruppe. *Politikk er ikke som den første daten. Derfor handler det ofte om det utrivelige spørsmålet hvem skal ta regningen. Er det pensjonistenes barnebarn i etableringsfasen som burde finansiere skatteomleggingen?

Selv om de fleste pensjonister har jobbet hardt gjennom et langt liv, hører de også til generasjonen som kunne etablere seg og kjøpe bolig for en årslønn. De fleste sitter i boliger som var nedbetalt for mange år siden. De har også nytt godt av at formuesskatten for dem med mindre formuer har blitt redusert kraftig de siste åra. Pensjonister i 2010 betaler faktisk en halv milliard mindre i formuesskatt i dag enn for fem år siden. Og selv om yngre generasjoner på mange måter har fått det lettere, er det nok av familier med små barn og to voksne i full jobb som sliter for å få hverdagen til å gå rundt både tidsmessig og økonomisk.

Det andre alternativet ville være å kutte i velferden. Det er jeg glad for at vi ikke en gang diskuterer. I Norge har vi interesseorganisasjoner for det meste. De spiller en viktig rolle for å fremme enkeltgruppers interesser, og det er ingen som forventer at de skal motta statsbudsjettet med ovasjoner. Men da er det enormt viktig at vi får frem nettopp hvilke interesser de fremmer.
Norsk Pensjonistforbund har for eksempel en annen versjon av virkeligheten.

Seniorsakens agenda er åpenbart ikke å kjempe for det store flertallet av pensjonister med gjennomsnittlige og lave pensjoner. Det er greit, men da bør det komme tydelig frem. På samme måte som det bør komme frem at de mest velstående pensjonistenes privatøkonomi ikke er truet av denne omleggingen. 43.000 pensjonister får en skatteøkning på mer enn 10.000. Gjennomsnittsinntekten til denne gruppen er på over 640 000 i året, og de betaler langt mindre skatt av sin inntekt enn lønnsmottagere.

Hovedoppgaven er og blir hvordan vi skal sikre et godt system som skaper frihet og omsorg for alle eldre i åra som kommer.

Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant