Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Regjeringen jakter på mineraler i nord

Regjeringen jakter på mineraler i nord

På neste års statsbudsjett foreslår Regjeringen å bevilge 25 millioner kroner til kartlegging av mineralressurser i våre tre nordligste fylker. Totalt skal det bevilges 100 millioner kroner over 4 år, skriver parlamentarisk leder Helga Pedersen og stortingsrepresentant Arne L. Haugen.

Det er god grunn til å anta at det ligger store verdier i norske fjell, og det er ingen tvil om at det ligger et stort verdiskapingspotensial i disse ressursene. Bevilgningene er av stor betydning for at Norge skal kunne delta i den jakten på mineralske ressurser som vi nå ser over hele verden.

 

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har tidligere indikert at det er uutnyttede mineral- og metallressurser til en omsetningsverdi på over 1 000 mrd. kr i Norge. Det fennoskandiske skjold, som består av nordlige deler av Norge, Sverige og Finland, er blant de mest prospektive områdene i Europa. Mens ressursene på den svenske og finske siden av grensen i stor grad er kartlagt, etterlyses geologisk informasjon om forekomster på det norske fastlandet. Både Sverige og Finland har allerede skapt stor næringsvirksomhet av de samme mineralene som sannsynligvis finnes i Nord-Norge. Derfor må kartleggingen også på norsk side økes. Dette bidrar nå Regjeringen til, gjennom å bevilge 25 millioner kroner til NGU på neste års budsjett. Dette er første bevilgning i en 4-års plan på totalt 100 millioner kroner.

Arbeiderpartiet er et industriparti, og for oss har bergindustrien en naturlig plass i diskusjonen om hva Norge skal leve av i framtida. Bergindustrien er en vekstnæring som kan bidra til næringsutvikling og arbeidsplasser rundt om i hele landet, og spesielt i nordområdene. Men da må vi som er politikere aktivt legge til rette for det. Vi mener det er klare paralleller til satsingen innen petroleumssektoren. Norske politikere så hvilke muligheter som lå i olje- og gassressursene for om lag 50 år siden. Nå må vi gjøre det samme i forhold til verdiene som ligger i våre fjell på fastlandet.

Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten mineraler og geologiske ressurser. I snitt bruker hver nordmann 10 til 15 tonn mineraler årlig, og mineralske ressurser inngår i mye av det vi omgir oss med daglig, fra mobiltelefonen til papir og sminke. Vi er også avhengig av mineralressurser for å kunne redusere energiforbruket og produsere fornybar energi.

 

Behovet for mineraler er enormt, og det globale markedet er preget av stor etterspørsel og økende priser på metaller og mineraler. Kina, USA og EU kjemper om å posisjonere seg, og det pågår en jakt etter ressurser for å sikre stabil og langsiktig tilgang til egen industri.

Forsyningssikkerhet og forvaltning av geologiske ressurser er bakgrunnen for at EU-landene har utarbeidet en mineralstrategi. EU er i dag helt avhengig av import av flere metaller og de fleste strategiske materialer, og Norge er et av landene som kan levere.

 

Uten sikker tilgang på mineralske råstoffer vil industrien få problemer, og Hydro sitt oppkjøp av aluminiumsvirksomheten til brasilianske Vale SA er et eksempel på en viktig industriell posisjonering for å sikre tilgang på råstoff. Vi ser også at land som Kina posisjonerer seg i afrikanske land for å sikre seg styring over metallressurser.

 

Regjeringen har allerede lagt fram en minerallov som var viktig, og som trådte i kraft 1. januar i år. Nå må vi lage en ny og helhetlig politikk for mineralnæringen, med strategisk tilnærming til bruk av våre viktige mineralressurser.

 

Ressursene som ligger i fjell rundt omkring i landet kan ikke flyttes, og gruvevirksomhet bringer ofte med seg miljøutfordringer i form av støv, støy eller forurensinger. Deponier skaper debatt, noe bl a planene om sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden er eksempler på. Også på Finnmarksvidda ser vi eksempler på at planer om gruvevirksomhet kommer i konflikt med samiske interesser og reindrift. Vi må sørge for at lokalpolitikere ikke føler at de blir nødt til å velge bort det ene framfor det andre. Bergindustrien må foregå på samfunnets premisser, og innenfor de lover og rammer som er satt. Og som politikere må vi legge til rette for dette. Vi har stor tro på at det er mulig å få til en sameksistens som balanserer mellom de ulike hensyn, og sikrer mest mulig bærekraftig virksomhet, samtidig som det bidrar til ny aktivitet og verdiskaping i nord.

 

Helga Pedersen, parlamentarisk leder og Arne L. Haugen, stortingsrepresentant, næringskomiteen

Publisert 08.10.2010