Råtne på rot eller bare et råttent eple?

For det første er det nesten litt kvalmt å påstå at landet vårt ”råtner på rot” når FN og andre mener Norge er verdens beste land å bo og vokse opp i. Videre er det oppsiktsvekkende at vi råtner når OECD mener vi må få ned pengebruken, hvis økonomien vår skal være bæredyktig. Faren for høyere rente og sterkere krone ved for høy pengebruk, er såpass stor at dette vil kunne få negative konsekvenser for eksportindustrien vår. Det bekrefter både smelteverksindustrien og andre som lever av handel med utlandet. Dernest kan Frps resonnement få oss til å tro at det ikke blir investert penger i Norge, noe som er helt feil.

Statens inntekter utgjør totalt rundt 970 milliarder kroner. Trekker vi fra inntektene fra petroleumsvirksomheten, sitter vi igjen med ca. 750 milliarder. Statens totale utgifter er om lag 900 milliarder. Underskuddet på omkring 150 milliarder må dekkes av oljefondet, eller pensjonsfondet som det heter nå. Når vi vet at petroleumsinntektene en gang vil ta slutt, sier det seg selv at det er dårlig ”butikk” å tappe fondet allerede nå.

Skole og utdanning er en virkelig stor utgiftspost på statsbudsjettet gjennom overføringer til kommuner og fylkeskommuner og universitets- og høyskolesektoren. Mange anser dette for å være driftsutgifter. Jeg derimot kan vanskelig se at dette IKKE er investering. Å bruke masse penger til dette feltet er den beste investering som finnes. Få er uenig i at grunnen til at vi har svært høyt utdannet befolkning, er at vi har investert i utdanning og forskning. Det er dette som gjør at vi er konkurransedyktig innenfor mange felt internasjonalt sett. Bare innen forskning har vi en ”utgift” på snart 23 milliarder. Jeg mener dette er en utgift som vil gi inntekter. Man bør derfor kalle det en investering.

Selv om vi snart bruker tusen milliarder over statsbudsjettet, vil Frp ha oss til å tro at vi ikke bruker penger. At vi bare sparer. At vi sparer oss til fant. Vel, vi bruker over 300 milliarder i folketrygden. Dermed sikrer vi folk en inntekt når de av ulike grunner ikke kan være i ordinært arbeid. Denne inntekten bidrar i stor grad til å opprettholde kjøpekraften som igjen bidrar til å holde hjulene i gang i andre næringer. Vi bruker ca. 130 milliarder til helse. Dette må da være en god investering? Bra for den enkelte og selvsagt bra for samfunnet som helhet.

Vi skal bruke 100 milliarder mer på vei de neste ti årene, enn de ti årene vi har lagt bak oss. Ikke småpenger akkurat. Vi skal bruke over 25 milliarder på barnehager i år. Det er 15 milliarder mer enn i 2005. Er det en god investering? Ja! Det gjør i hvert fall at flere har muligheten til å være i arbeid, samtidig som det gir barna en trygg og god start.

Det blir påstått at våre velferdsordninger er så gode at flere velger ikke å jobbe. De som påstår dette går også høyt på banen og kritiserer regjeringen for å gjøre for lite mot fattigdommen. Her er det en logisk brist. Trygghet for velferden sikres gjennom stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Det er trygge mennesker som tør forandre seg, ta sjanser, være kreative og bli entreprenører.

Utviklingen av velferdsmodellen er ikke ferdig. Vi har stadig nye forventninger til velferdssamfunnet. Når veistandarden er for dårlig og kloakkrørene er tette, er dette saker som må ordnes. Men det krever orden i regnskapet. I en frukthage vil det alltid være noen råtne epler, men det betyr ikke at hele frukthagen er råtten.

Publisert 13.04.2010