Den borgerlige regjeringen i Danmark viser hvordan høyresidens helsepolitikk slår ut i praksis. Resultatet av en storstilt markedsutsetting av viktige velferdstjenester er økende sosiale helseforskjeller, dyrere helsetjenester og tvangsprivatisering i kommunene. En slik utvikling må vi unngå i Norge.

Noe av det som sjokkerte meg mest, er hvordan den borgerlige regjeringen regelrett vil tvinge kommunene til å privatisere viktige velferdstjenester. Et lovforslag om å pålegge kommunene å sette ut 20 prosent av eldreomsorgen til kommersielle aktører er på trappene. Dette er total overkjøring av det kommunale selvstyret. Ofte argumenterer høyresida for valgfrihet, men her skal en geografisk definert del av kommunens eldretjenester tvangsmessig åpnes for profitt-aktører. Det å skape et marked er et mål i seg selv, og hensynet til de eldre er underordnet.

Det danske fagforbundet FOA anslår at privatiseringen av hjemmebasert omsorg hittil har kostet skattebetalerne 500-800 millioner kroner i økte utgifter til administrasjon av bestiller-utfører-modellen som ordningen bygger på. Det er en dyr og tungvint modell som ikke er tilpasset den enkelte eldres varierende behov. Konkurranse er ikke en god drivkraft for god omsorg.

Det er bekymringsfullt å se hvordan de sosiale helseforskjellene øker i Danmark som følge av regjeringens privatiseringsiver. Systemet legger til rette for at private sykehus kan forsyne seg med ”lønnsomme” pasienter med ”enkle” lidelser som behandles raskt, mens det offentlige sitter igjen med de kompliserte lidelsene og ansvar for forskning og utdanning av personell. De med én enkelt lidelse får behandling raskt, mens de med sammensatte lidelser, smertepasienter og psykiatriske pasienter må vente lenge. Slik er det markedet som får styre hvem som får behandling først, og ikke helsetilstanden til pasientene.

Det er også et økende problem at de private sykehusene tapper de offentlige for spesialisert helsepersonell som blir tilbudt bedre lønnsvilkår på privatklinikker. Den danske avisen Ekstra Bladet kunne for eksempel fortelle om en fedmelege som årlig tjente 15 millioner kroner på sin private virksomhet.

Danmark har også hatt en sterk økning i arbeidsgiverbetalte helseforsikringer som gir skattefradrag for arbeidsgiver. Skattefradraget koster fellesskapet 700 millioner kroner i året. De som nyter godt av ordningen, er typisk menn under 55 år, ansatt i privat sektor, med høy utdanning og høy inntekt. Offentlig ansatte, pensjonister og arbeidsledige blir stående i helsekø, mens de priviligerte får rask behandling. Slik skapes et A-og B-lag i helsevesenet, der B-laget uten helseforsikring betaler prisen for at A-laget slipper foran i køen.

Det har heller ikke latt seg påvise at ordningen senker sykefraværet i særlig grad, og ventetidene for operasjoner har heller ikke gått ned de siste fem årene. Høyres Bent Høie har prøvd seg med en avledningsmanøver når han har vært ute og forsvart privatiseringen i dansk helsevesen. I følge ANB sier han at ”de borgerlig styrte regionene, for eksempel den sørligste, som i større grad bruker private for å få ned helsekøene, har de beste resultatene.” Dette er direkte feil! I følge Landspatientregisteret er det to sosialdemokratisk styrte regioner – Nord-Jylland og Sjælland - som har lavest ventetid.

Erfaringene fra Danmark bør være en tankevekker for alle som er opptatt av at vi skal ha et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted og lommebok. Privatisering og markedsutsetting er ikke veien å gå. Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre et godt helsetilbud for alle – ikke skape nye inntjeningsmuligheter for profitt-aktører.

Av helsepolitiske talsmann Tore Hagebakken