Vårt politiske prosjekt er å sikre felleskapsløsninger for helsetjenester av så høy kvalitet at vi kan demme opp for en todeling av helsetjenesten i Norge hvor privat økonomi avgjør hvilken behandling vi skal få.
Samtidig er det nødvendig å ta debattene om hvordan en skal bruke ressursene i helsesektoren på best mulig måte. Dette er vanskelige debatter som bare blir gode innen trygge rammer med nok tid til å belyse de krevende dilemmaer mellom helse og sykdom og mellom liv og død. Derfor må debattene føres på et grunnlag som ikke skaper frykt for tap av livsviktige tjenester. Det er det helseministeren legger opp til når hun nå har varslet en offentlig høring om temaet.
Det er vi politikere som har ansvaret for prioritering av ressurser til helsetjenestene. Som helsepolitikere fra Arbeiderpartiet har vi et klart mandat fra våre velgere om å levere pålitelige helsetjenester av høy kvalitet. Det tar vi på alvor.
Det innebærer blant annet å bedre kvaliteten i behandlingen og sørge for at tjenesten bruker behandlingsveilederne som våre fagfolk utarbeider. Norge vil også i tiden som kommer ha et av de beste helsevesen i verden. Men det betyr ikke at alt vi gjør haster like mye eller er like kritisk viktig.
Samhandlingsreformen handler blant annet om prioritering. Med den tar vi stilling til hvordan vi skal bruke ressursene våre på en enda bedre måte – slik at de kommer flere til gode, og slik at vi klarer å videreføre et rettferdig helsevesen inn i årene som kommer. Vi skal få mer helse ut av hver krone. De store pasientgruppene skal møtes på en bedre måte – det gjelder blant annet demens, rus, psykiatri, diabetes og kols.
I debatten om prioritering har bruken av kostbar og avansert behandling fått stort fokus. Det er en viktig diskusjon. Men debatten har så langt utelatt en av de aller største utfordringene i morgendagens helsevesen, og det er mangel på mennesker.
Å sørge for et godt helsevesen også i framtiden avhenger særlig av at vi har folk nok til å jobbe der. Derfor er vi veldig opptatt av hvordan vi skal få flere til å velge helsevesenet som framtidig arbeidsplass. Vi må vite hvordan vi skal bruke det kvalifiserte personellet – og hvordan vi skal beholde det.
I debatten om prioritering har beløpet 425.000 kroner blitt nevnt som ”maksimalprisen” på hva et ekstra leveår skal koste. Vi vil kort og godt tilbakevise at vi skal sette en slik prislapp på hvert leveår. Det er ikke beregnet et slikt beløp til bruk for helsetjenesten i møte med pasientene. Vi skal ikke operere med priser og beløpsgrenser, men vi skal i stedet konsentrere oss om kvaliteten og effekten av behandling.
Alle beslutninger om medisinsk behandling skal være etisk forsvarlige. Dette innebærer at helsehjelp skal være basert på medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger, som også respekterer pasientens rettigheter. Effekten av behandlingen og mulige bivirkninger hører med i vurderingen.
For Arbeiderpartiet er det viktigste prinsippet for helsepolitikken at alle skal ha rett til likeverdige og gode helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomi, kjønn eller opprinnelse. Dette prinsippet ligger fast - også i framtida.
Av Arbeiderpartiets helse- og omsorgsfraksjon på Stortinget;
Sonja Mandt, Are Helseth, Wenche Olsen, Jorodd Asphjell, Tove Karoline Knutsen og Espen Johnsen