Skulle vi ha lyttet til dem som roper høyest i denne saken, så hadde vi for lengst sagt nei til DLD. Det har ikke manglet på påstander om total overvåkning og undergraving av rettsstaten. Vi som er for direktivet har til og med blitt sammenlignet med Stasi, det beryktede hemmelige politiet i gamle Øst-Tyskland.

Når vi har stått imot dette presset og går inn for direktivet, skyldes det dels at slike påstander er fullstendig urimelige, dels at DLD er et svært viktig verktøy som politiet trenger for å oppklare alvorlig kriminalitet i en ny tid.

Dersom noen til enhver tid kunne sitte og følge med på hvilke nettsider du og jeg måtte surfe på, hva vi skriver i sms-er og sier i telefonsamtaler, hadde det selvsagt vært et altfor stort inngrep i den enkeltes privatliv. Da hadde vi snakket om overvåkning av alle norske borgere. Men dette er ikke tilfellet i det hele tatt.

DLD innebærer ikke overvåkning, men en tidsbestemt og skjult lagring av såkalte trafikkdata. Brede Holdbrekken i Politiets Fellesforbund i Gudbrandsdalen oppsummerer helt presist hva som må til for at noen får tilgang til disse dataene, når han i GD 16. desember gir sin støtte til Arbeiderpartiets forslag:

«Om politiet ønsker å hente ut data, er forslaget at det kun er retten som i fremtiden skal avgjøre om kriteriene for innsyn er til stede. Kriteriene er blant annet at saken må dreie seg om straffbare forhold med strafferamme på minimum fire år. Hvert eneste spørsmål om innsyn blir vurdert på selvstendig grunnlag mot straffeprosessloven sine vilkår. Den enkeltes integritet og personvern blir satt opp mot samfunnet og politiet sitt behov for bevis i straffesaker. Politiet kan altså ikke bare hente ut det de mener de har behov for til enhver tid. »

De strenge kravene for innsyn betyr en innskjerpelse sammenlignet med i dag. Det er nemlig ikke noe nytt at trafikkdata lagres, og at politiet får innsyn i disse. Men til nå har det vært altfor tilfeldig. Teletilbyderne har lagret ut fra egne behov for fakturering, og politiet har stort sett fått tilgang til det man har bedt om. Til og med Nav fikk tilgang til trafikkdata, noe som nylig ble avslørt i media og som regjeringen ryddet opp i. Med det nye forslaget er det presisert at det kun er politiet, påtalemakten og Finanstilsynet som skal kunne be om innsyn, og det kreves en spesifikk rettsavgjørelse i hver sak, ut fra strenge kriterier, for at slikt innsyn skal gis.

For de fleste av oss er det også viktig å vite at innholdsdata ikke skal lagres i det hele tatt. Hvilke nettsider vi har vært på, hva vi har sms-et og hva vi har sagt i telefonsamtaler, vil ingen kunne se. Det som skal lagres i en avgrenset periode, vi foreslår 12 måneder, er hvilke telefonnummer og IP-adresser som har vært i kontakt med hverandre, hvor lenge og når. Altså trafikkdata. Dette har vist seg å være et uvurderlig verktøy for politiet i oppklaring av noen av de verste formene for kriminalitet, ikke minst spredningen av overgrepsbilder av barn på internett. Dette understrekes ikke minst av dem som til daglig jobber i Kripos med å stoppe dette. Like tydelige er de som jobber med å avverge terrorhandlinger – den konkrete årsaken til at EU vedtok DLD.

Få saker har vært så grundig offentlig debattert som denne. Hvordan det har vært internt i de andre partiene, vet jeg ikke. Men Arbeiderpartiets stortingsgruppe har hatt saken oppe flere ganger, og det er sjelden så mange representanter har tatt ordet i en debatt som verken handler om penger eller lokalisering, men om prinsipper. Innleggene har vært preget av dyp refleksjon rundt avveiningen mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse. Men et stort flertall har konkludert med at gevinsten i dette tilfellet er klart større enn kostnaden. Fylkesparti og lokallag har hatt de samme debattene, og havnet på ulike konklusjoner. AUF har engasjert seg sterkt mot direktivet, og fått alle muligheter til å komme med sitt syn.

Nå gjenstår Stortingets behandling. Jeg håper og tror at Arbeiderpartiet får gjennomslag for å gi politiet et nødvendig verktøy mot grov kriminalitet. Det såkalte ”lov og orden”-partiet FrP har så langt skuffet stort i denne saken. Ting tyder likevel på at partiet er i ferd med å våkne. Jeg håper de ikke gjør det for sent.

Thor Lillehovde, stortingsrepresentant, medlem av justiskomiteen