Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Plikter og rettigheter

Plikter og rettigheter

Å stille krav til deltakelse er å vise respekt. Dette er utgangspunktet for Arbeiderpartiets programforslag ”Mangfold og muligheter” som Jonas Gahr Støre presenterte i forrige uke.  Reaksjonene har vært mange – og stort sett positive. Enkeltforslag har imidlertid skapt debatt. Hiba Khan Rajpoot skriver 16.2. at hun føler seg forrådt av forslaget om at dommere ikke skal bære religiøse plagg, og 8.2. forsvarer Athar Ali søskenbarnekteskap, skriver stortingsrepresentant Håkon Haugli.

Alle har både plikter og rettigheter. Det er bærebjelken i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten. Alle som bor i Norge skal ha reell mulighet til fullverdig deltakelse gjennom utdanning og arbeid. Samtidig utgjør menneskerettigheter, demokrati, rettsstat, ytringsfrihet og likestilling et felles fundament. Forpliktelsene som ligger i disse verdiene gjelder for alle – uavhengig av religion, politikk og kulturell tilhørighet. Forslaget om å begrense bruken av religiøse hodeplagg må forstås med dette som bakteppe: Politifolk og dommere er mennesker med tanker, politiske holdninger og tro. Dommerkappen og politiuniformen symboliserer at de representerer (retts-)staten og er forpliktet til å holde seg til landets lover og regler, sikre likebehandling og opptre nøytralt. Enhver står fritt til å bære de religiøse symboler han eller hun ønsker som privatperson, men ikke som representant for et offisielt Norge som skal favne alle. Rajpoot må gjøre et valg: Om hun vil være dommer eller politi, må hun – når hun er på jobb - akseptere at den nøytrale uniformen eller kappen er det eneste symbolet hun bærer.  Denne ”plikten” har sitt motstykke i hennes egen rett til å møte dommere og politifolk som ikke bærer politiske eller religiøse symboler som svekker hennes tillit til de samme institusjonene, eller som hun finner støtende. Slike symboler finnes sikkert.

Språk er nøkkelen. Støre-utvalget foreslår en kraftfull oppgradering av opplæringen i norsk. Gode norskkunnskaper er avgjørende for den enkeltes frihet og muligheter. Arbeiderpartiet vil styrke norskopplæringen i introduksjonsprogrammene, i skolen og i arbeidslivet. Å lære norsk er en rett, men også en plikt. Utvalget foreslår at bestått språktest blir en forutsetning for statsborgerskap.  Skal minoritetsspråklige barn lære norsk, må de ha kontakt med norske barn. Innføring av gratis kjernetid for alle barn i innvandrertette områder er et viktig tiltak. For å sikre at ingen faller utenfor, foreslår utvalget obligatorisk språkkartlegging ved fireårskontroll og pliktig språkstøtte om barnet behersker norsk dårlig. På skolen skal fellesspråket være norsk, og opplæring ved hjelp av morsmål skal bygge opp under norskopplæring. Inndeling i klasser etter språk eller nasjonalitet virker mot sin hensikt.

Felles fundament. Tvangsekteskap er uakseptabelt. Når utvalget går inn for utredning av et forbud mot søskenbarnekteskap, handler det om helse, men også om å forebygge tvang. Det samme gjør forslaget om økt inntektskrav for å hente ektefelle fra utlandet. Leder av Norsk Innvandreforum, Rødt-politikeren Athar Ali forsvarer ekteskap mellom søskenbarn i Dagsavisen 8.2.  Han mener slike ekteskap er tryggere for familien, bidrar til alliansebygging og legger vekt på at ”en inngiftet niese kan ta bedre vare på gamle familiemedlemmer enn andre som ikke kjenner familien like godt”. Alis argumenter for søskenbarnekteskap, er våre argumenter mot.  Dersom ekteskapet kun er et verktøy for familien, er veien kort til manipulasjon og tvang. 

Ros fraFRP – og SV. Arbeiderpartiets programforslag har fått ros fra FRP - og fra SV. Det er et godt tegn. FRP har til og med påberopt seg eierskap til deler av det. Av utvalgets forslag, er det imidlertid ikke mange FRP har lansert tidligere. Men for all del: Gjennom sin historie har også FRP hatt gode enkeltforslag.  Vårt utgangspunkt er likevel et helt annet. Vi tar folks uro på alvor, men vi dyrker ikke overdrivelser, sprer ikke mistenksomhet og stempler ikke hele grupper. For oss er det nye ”vi” et fellesskap av likeverdige mennesker.

Håkon Haugli, stortingsrepresentant (A)

Publisert 31.03.2011