At sensitive personopplysninger lå fritt tilgjengelig for de ansatte i kriminalomsorgen fikk fange 03/43 til å reagere, og sammen med andre innsatte fulgte han opp dette overfor ledelsen på Ila. Det skulle vise seg at informasjon om 30.000 innsatte og deres pårørende, helt tilbake til 1992, lå fritt tilgjengelig for 4500 ansatte i fengslene. Datatilsynet gjorde tilsyn, og påpekte at dette var alvorlige brudd på personopplysningsloven.

Reaksjonen fra fange 03/43 har nå rukket fram til landets nasjonalforsamling – i midten av november vedtok Stortinget å gi innsatte en lovfestet rett til personvern.

Denne nye loven om kriminalomsorgens behandling av personopplysninger skal beskytte den enkelte innsatte mot at personvernet blir krenket, og inneholder blant annet regler for hvem som har ansvar for behandling av personopplysninger, formålet med behandlingen, og hvem kriminalomsorgen kan innhente personopplysninger om.

Tidligere har ansatte i kriminalomsorgen hatt tilgang på sensitive personopplysninger om alt fra oppvekstforhold og seksuell legning til rusproblemer eller sykdommer. Med lovendringene Stortinget nå har gjort, vil denne type informasjon bare bli tilgjengelig for ansatte som har direkte bruk for dem. Personvern er en menneskerettighet, og innsatte i norske fengsler har samme krav på personvern som folk utenfor murene. Selv om man fratas friheten som straff for kriminelle handlinger, skal man ikke fratas grunnleggende menneskerettigheter.

Av Tove-Lise Torve, stortingsrepresentant, medlem justiskomiteen