Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Pensjonen er verdt å kjempe for!

Pensjonen er verdt å kjempe for!

Fremskrittspartiets pensjonspolitiske talsmann, Robert Eriksson, har brukt sommerferien til å tenke gjennom det nye pensjonssystemet. Han trekker den oppsiktsvekkende konklusjon at arbeidstakerorganisasjonene vil reagere «en masse» den dagen det går opp for dem, at alle vi andre – altså alle andre partier enn Frp – har gått sammen om et regulært pensjonsran, skriver stortingsrepresentant Steinar Gullvåg.

- Vi får flere streiker; proklamererer Eriksson med dystert overblikk og overser det faktum at fabevegelsen i høy grad har vært med på utformingen av det nye pensjonssystemet. Begge de store pensjonssakene Stortinget har behandlet denne våren – AFP i privat og offentlig sektor – er et direkte resultat av forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og staten i 2008 og 2009. Et bredt og godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene ligger alltså til grunn for utformingen av ny alderspensjon og tilpassingen av tilleggspensjonene.

Det er nettopp trepartssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgivere, fagorganisasjoner og Regjeringen som gjør at vi i Norge har forhandlet fram et bærekraftig pensjonssystem for fremtida. Bærekraften i systemet understrekes av at stortingspartiene med ett unntak, har forliket seg om framtidas pensjoner. De eneste som altså ikke har bidratt til det, er Frp..

 

Frp har alltid underkjent trepartssamarbeid, De er ikke opptatt av det organiserte arbeidslivet, snarere tvert imot! Da vi i Stortinget behandlet AFP i privat sektor var Frp mest opptatt av de uorganiserte, de som har valgt bort - og ikke vil betale for de fellesgodene organiserte arbeidstakerne har kjempet fram. Heller ikke da vi i Stortinget, forøvrig i godt samarbeid med Regjeringen, ordnet opp i samordningsreglene for en gruppe arbeidstakere i privat sektor med rettigheter i offentlig tjenetepensjon, kunne Frp være med. De er og blir utenfor – og de vil helst være der!

 

Nå skal vi aldeles ikke idyllisere alt partssamarbeid – heller ikke på dette området. Det har blant annet ført til at vi nå har helt forskjelllige AFP-ordninger i privat og offentlig sektor. Organisasjonene i offentlig sektor har selv valgt å holde fast på dagens AFP-ordning, fordi de mener den gagner deres medlemmer best. I privat sektor har vi nå en pensjonssystem som ivaretar et av hovedprinsippene i framtidas pensjonssystem, nemlig at det skal lønne segå stå lenger i arbeid.

 

Så er det et faktum at de ansattes organisasjoner i stat og kommuner og staten (som arbeidsgiver), i dag er uenige om hva de ble enige om ved tariffoppgjøret i 2009. Det gjelder først og frems grunnlovsvernet av opparbeidete pensjonsrettigheter. En slik tolkningstvist kan i prinsippet løses på to måter: Den ene er at partene går tilbake til forhandlingsbordet og søker å bli enige. Den andre er å prøve dette forholdet for domstolene.

 

Som et resultat av gjeldskrisen. opplever pensjonister i land etter land at opparbeidede pensjonsrettigheter tas fra dem og at pensjonene reduseres kraftig I Norge kan vi hegne om folks pensjonsrettigheter. Fram til 2050 antas realverdien av dagens pensjoner å øke med hele 50 pst. Dersom vi stadig blir eldre, må vi rett nok arbeide litt lenger for å oppnå samme pensjon. Men i det nye pensjonssystemet vil all inntekt vi har, gjennom hele vårt yrkesaktive liv, telle - inkludert sommerjobber, omsorgsperioder og militærtjeneste. Dessuten vil mange som i dagens system ikke har hatt annet enn enn folketrygden å leve av, ha tjenestepensjon i framtida. Derfor er det ganske ille at Frp´s eneste bidrag i pensjonsdebatten, er forsøket på å så tvil om et av verdens aller tryggeste og beste pensjonssystemer.

 

Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Vestfold

Publisert 22.07.2010