Inntil nå har jeg vært for at vi skal ha pelsdyrnæring i Norge, men selvsagt under den klare forutsetning at pelsoppdretterne følger dyrevelferdsloven.

Jeg mener det er klare argumenter både for og mot at vi skal ha en pelsdyrnæring i Norge. Viktigste motargumentet er at vi setter dyreslag, som i utgangspunktet var ville i naturen i bur, for å produsere luksusprodukter, som jeg stiller spørsmålstegn om vi har bruk for.

Det som klarest taler for, er at denne næringen er globalt etablert og har et internasjonalt marked som er der uansett hvordan vi forholder oss til det. Og i den sammenheng er det nærliggende å tro at vi i Norge driver dette på en mer dyrevennlig måte enn noen andre.

Etter alle oppslagene vi har sett i media, er det opplagt at pelsdyrnæringen er inne i en meget kritisk fase. Og de som lever på kanten av loven i denne næringen nå, vil kunne ødelegge for alle andre, om det ikke blir satt en rask stopper for useriøsiteten.

Jeg er glad for at Regjeringen er opptatt av dyrevelferd, og har vedtatt en dyrevelferdslov. Men det i seg selv er ikke nok. Den må følges opp. Mattilsynet må føre uanmeldte tilsyn, og kravene til næringen må være strenge. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at det også er nødvendig med flere uanmeldte tilsyn.

Alle reagerer vi på å se bilder av skadde dyr, som ser ut til å lide av både fysiske og psykiske sykdommer. Det tror jeg næringen bare må forholde seg til. Og det vi har sett i den siste tiden tror jeg har skapt enda sterkere motstand overfor pelsdyr næringen blant folk. Jeg reagerer ikke bare på bildene som har vært sendt på tv, men på hvordan aksjonister bare dukker opp på nattestid og tar seg til rette rundt om på farmene. Ikke bare bryter de seg inn, men de setter også sterkt lys på dyrene og stresser deres situasjon, for at bildene skal bli mest mulig virkningsfulle. Hvis aksjonistene er oppriktig opptatt av dyrevelferd, bør de ikke gjennomføre aksjoner som er skadlig for dyra, selv heller.

Det har vært klar melding fra landbruksministeren om at næringen må rydde opp i de uholdbare situasjonene, og det er viktig at selvjustisen økes for å kunne ha en viss yrkesstolthet bevart.

Derfor må alle i næringen ta signalene på alvor, ellers tror jeg at man rett og slett må pakke sammen og si takk for seg.

Det er helt klart viktig framover å ha fokus på nok bemanning, obligatorisk sertifisering, kvalitetssystemer og helsekrav, som kan få både dyrene og næringen friskmeldt. Da kan man gå fremst i det internasjonale førersetet, og vise hvordan man kan drive pelsoppdrett på en måte, som ivaretar dyrevelferden.

Av stortingsrepresentant Else-May Botten, Næringskomiteen