Radikal islam er en ekstremistisk ideologi. Den er udemokratisk. Den er kvinneundertrykkende. Den er totalitær. Det er
ingen tvil om at det finnes virksomhet knyttet til radikal islam i Norge.

I trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for 2009 slås det fast at: «Risikoen for politisk motivert vold utøvet av aktører som er inspirert av ekstrem islamisme, vil fortsatt representere en utfordring for Norge i 2009».

Det vises til at vi har slike miljøer, at de har internasjonale kontakter og at aktiviteter knyttet til radikalisering er i ferd med å øke noe. Blant annet foregår det pengeoverføring til ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet.

Men PST sier også at miljøene er små, og konkluderer med at den rent sikkerhetsmessige trusselen fra dem er lav. Derfor

skal vi ikke lage noe skremmebilde. Men de miljøer som er her må vi ta på alvor. Enkelte steder i verden er denne ideologien sterk. De internasjonale styrkene i Afghanistan kjemper mot grupperinger som står for denne totalitære ideologien.

Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er andre eksempler på ekstremisme som må bekjempes. Dette har ikke utgangspunkt i religion, men i kultur. Like fullt er det uakseptabelt.

Arbeiderpartiet har alltid vært en frihetsbevegelse og en demokratisk bevegelse. At vi er mot dette er helt åpenbart.

Fremskrittspartiet har prøvd å skape et inntrykk av at vi ikke har vært klare på dette. Det er helt unødvendig. Autoritære
ideologier som ikke aksepterer demokratiet og menneskerettighetene skal bekjempes. Men det er viktig å ikke blande denne debatten med en debatt som er vel så viktig i Norge, nemlig hvordan sikrer vi integrering.

Jeg har mange ganger understreket sterkt at Arbeiderpartiet ser på innvandring til Norge som noe grunnleggende
positivt. Vi vil ha et flerkulturelt inkluderende samfunn uten rasisme, fremmedfrykt og diskriminering på bakgrunn av hudfarge, tro eller etnisk bakgrunn. At vi får til god integrering er viktig for hele Norge. Det er forutsetningen for det fine ordet humanisme, og for det menneskelige og mangfoldige samfunn.

Vi er opptatt av å få til integrering i Norge. Det handler om å bidra til at folk får jobb, at vi har fellesarenaer i barnehager og skoler. De store flertall av innvandrere og muslimer i Norge er ordentlige og hardt arbeidende samfunnsborgere som både er
og ønsker å være en del av det norske samfunnet. Nettopp derfor vil vi slå ned på det ekstreme. Det rammer først og
fremst minoritetsmiljøene selv, det hindrer integrering og det er i strid med grunnleggende rettigheter alle skal ha i
det norske samfunnet.

Vi er helt tydelige på at i Norge gjelder norsk lov. I Norge gjelder menneskerettighetene. Vi aksepterer ikke diskriminering av kvinner. Vi aksepterer ikke omskjæring. Vi aksepterer ikke tvangsekteskap. Ingen skal få bruke religion eller kulturell egenart som unnskyldning for å bryte loven og undertrykke kvinner eller bryte menneskerettighetene.

Jeg har absolutt ingen forståelse for de som har hevdet at vi legger oss opp til Fremskrittspartiet i integreringspolitikken.

Det er et hav av forskjell mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet her.

Det er forskjeller i synet på en inkluderende offentlig fellesskole og i synet på kontantstøtte og likestilling. Fremskrittspartiet
stemmer konsekvent imot gode integreringsforslag som gratis kjernetid i barnehager og prosjekter som gjør at
innvandrerkvinner kommer i arbeid. Og de foreslår å kutte i statsbudsjettet på tiltak for norskopplæring. Denne

forskjellen er veldig tydelig for alle som ønsker å se den.

Jeg har gitt uttrykk for Arbeiderpartiets syn på ekstremisme og vårt syn på det flerkulturelle samfunn. Selv om utfordringene
er nye, er våre svar solid forankret i våre beste tradisjoner.

Av Martin Kolberg