Skatteløftet betyr at Regjeringen i det enkelte budsjett ikke foreslår endringer som øker eller reduserer det samlede skattenivået slik dette kan bestemmes med utgangspunkt i skattereglene i 2004. Dette er ikke det samme som å holde samlede skatte- og avgiftsinntekter uendret

Så har det vært enkelte tilfeller hvor en skatteøkning er tett koblet til en utgiftsøkning som berører samme gruppe, hvor vi har funnet det rimelig å holde det utenfor skatteløftet. Det gjelder blant annet miljøavgifter hvor inntektene er brukt til kompensasjonstiltak og der lettelsen i arbeidsgiveravgift til seniorer ble reversert og inntekten heller ble brukt til seniortiltak på utgiftssiden. Høyre kan gjerne kritisere dette, men da bør de også ta med på den andre siden at vi i 2008 og 2009 gikk under 2004-skattenivået. Da ga vi store, midlertidige lettelser til næringslivet for å motvirke konsekvensene av finanskrisen.

Å ha et skattesystem som er så bredt at det fanger opp faktisk inntekt, formue og forbruk i samfunnet er svært viktig for handlingsrommet i budsjettpolitikken, men er ikke å bryte skatteløftet. Det handler om å innrette skattesystemet slik at fellesskapet får sin del av den økonomiske veksten. Derfor har utbytteskatten og endringene i formueskatten vært viktige. Skattesystemet skal legge til rette for at personer og bedrifter tar de beste beslutningene for samfunnet, miljøet og seg selv. For eksempel har det stor betydning både for den enkelte og for samfunnet at skattesystemet stimulerer til arbeid.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 9.august 2010