Mye har skjedd på få år når det gjelder kunnskap og behandling, og mye kommer til å skje. Nye medisiner og nye metoder gjør muligheten til å overleve, større. Og kvaliteten på livet som leves med kreft, blir stadig bedre.

En av de store gjennomslag er HPV-vaksinen mot livmorhalskreft som tilbys jenter fra 7.klasse. Vi vet at denne vaksinen sparer mange liv på sikt. Rundt 300 kvinner rammes hvert år, og 80-100 dør hvert år av denne formen for kreft. Målet må være å få antallet ytterligere ned.

Vi må intensivere mammografi- og cervixcancerprogrammet. Prøver som er tatt skal tas vare på og brukes til beste for framtidens kvinner. I cervixprogrammet finnes det opplysninger om 1.3 mill. kvinner, og det er viktig å presisere at dette ikke dreier seg om fysiske prøver, men prøvesvar, og at 90 prosent av disse er negative funn. Oppfølging med tilskriving hvert 3. år, med ytterligere påminning gjør at mange deltar, og blir med i programmet videre. Mange liv er spart på denne måten fordi en kan ta tidlig fatt i problemet. Dødligheten er halvert siden programmet startet i 1995.

Kreftregisteret er et av verdens største og eldste register, og vi bør ivareta jobben som der gjøres for framtidens kvinner. Datatilsynet har krevd at disse, relativt lite sensitive, data skal slettes, det betyr at programmet i sin nåværende form nedlegges. Vil vi virkelig det, og har vi råd til det?

Et annet forslag som ligger er spørsmålet om screening av tykk og endetarmskreft. Dette er den nest hyppigste formen for kreft, og som det er viktig at oppdages tidlig. Jeg mener at dette er en type kreft som kan være egnet for screening, og jeg viser til at helsedirektoratet anbefaler pilotprosjekt på dette.

En av de hyppigste kreftformer blant menn er nettopp tarmkreft, og ut fra det vi vet at menn ikke er like flinke til å oppsøke lege før det er virkelig symptomer er en slik screening nødvendig for å fange opp disse tidlig. Kvinner kalles inn til sine undersøkelser allerede fra 25 års alderen mens menn ikke sjekkes jevnelig på samme måte.

Ikke alle overlever sin sykdom, og jeg syns det er bra at nok en gang blir lindrende behandling og god pleie satt på dagsorden. Mye bra skjer, og mye bra er under planlegging, men det finnes også mangler. Når helsetilsynet problematiserer overbehandling av langtkommen kreft, der utfallet er gitt, er dette en debatt som jeg ikke mener dreier seg om prioritering, men om livskvalitet og verdighet. Det er også en diskusjon som faglig sett bør tas kontinuerlig.

Det viktigste vi kan gjøre for framtidens kreftutvikling er selvfølgelig å hindre at folk blir syke. Vi vet mye om hvordan, selv om vi ikke sitter med svarene på alt. Røyking, kosthold og alkohol er noen faktorer som ikke bidrar til å forhindre kreft. Det å ikke begynne røyke, vet man kan hindre

lungekreft, en kreftform som før var hyppigst blant menn, men som nå økes blant kvinner. Det fordi kvinner nå har et mer likt det røykemønster som menn hadde før. Det å bruke avgifter aktivt, vil være et hinder for ungdom å begynne røyke, pris og forbruk hører sammen.

Sonja Mandt, medlem av helse- og omsorgskomiteen