Likeverdige tjenester er et grunnleggende helsepolitisk mål for Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Samtidig er likestilling mellom kjønnene både et viktig mål og virkemiddel for Arbeiderpartiet. Likeverdige helsetjenester betyr å sørge for at utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering bærer kjønnsaspektet i seg. Derfor åpnet daværende helseminister Sylvia Brustad Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse i 2006. Formålet med senteret er å sikre økt kunnskap om de spesielle helseutfordringene kvinner rammes av og tilby best mulig behandling. Senteret gjør en viktig jobb både for å hjelpe dagens kvinner, men ikke minst for å forstå hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer.

Inntil nylig var det en vanlig oppfatning blant fagfolk flest at hjertesykdom var noe som hovedsaklig rammet menn. I dag vet vi at det er flere kvinner enn menn som dør av hjerte- og karsykdommer, og det er den hyppigste dødsårsaken blant europeiske kvinner. Det skyldes i stor grad mangel på kunnskap hos leger og hos pasientene selv. Kvinner har andre typer symptomer enn menn. Effektiv behandling ved hjertesykdom er på langt nær like godt dokumentert hos kvinner som hos menn. Det må vi gjøre noe med.

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner nå infertilitet som en sykdom. Hvert sjette par rammes av barnløshet og problemet er økende. Det er snakk om et stort helseproblem der vi behøver bedre kunnskap om årsaker og gode behandlingsmetoder.

Hos noen av innvandrergruppene våre ser vi at helseutfordringene er spesielt store og da særlig hos kvinnene. Dette skyldes i stor grad kulturelle forhold som kosthold, fysisk aktivitet og språkbarrierer, men også genetikk. Når etnisk pakistanske og indiske kvinner løper en langt større risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes, er det behov for å forske mer på hvorfor det er slik og hvordan vi bedre kan unngå sykdom og skade på mor og barn.

Muskel- og skjelettlideleser er den største enkeltårsaken til sykefravær og koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Kvinner i belastningsyrker er noen av dem som rammes hardest av slike sykdommer. Det har vært for dårlig fokus på disse lidelsene i forskningen. Vi vet for lite om hva som virker eller ikke virker av behandlingsmetoder og hvordan vi kan forebygge bedre og drive rehabilitering på dette feltet.

Spiseforstyrrelser er den psykiske lidelsen med størst dødelighet og den rammer oftest unge kvinner. Dette må vi ta på alvor og sørge for gode tilbud til denne pasientgruppen. I oppdragsdokumentet for 2010 ber regjeringen om at helseforetakene må styrke behandlingskapasiteten i det psykiske helsevernet.

Vi jobber nå med en ny nasjonal helseplan fra 2011. I den skal viktigheten av å fokusere på kvinnehelse fremheves. Det er ikke sånn at menns helseproblemer er mindre viktige enn kvinners. Men større oppmerksomhet på kjønnsforskjeller når det gjelder helse og sykdom vil komme begge kjønn til gode og tjene målet om likeverdige helsetjenester for alle.

Gratulerer med 8. mars, damer - og god helse!

Tore Hagebakken, Helse- og omsorgskomiteen