Dette er bakgrunnen for at regjeringen i vår satte ned et ekspertutvalg som skal foreslå boligpolitiske tiltak. Mens våre naboland har satset på utleieboliger, står eierlinjen sterkt i Norge. Å eie gir beboeren det sterkeste juridiske vernet, og hun får selv gevinsten ved en eventuell verdistigning. Samtidig er det viktig at det bygges utleieboliger, særlig for ungdom, studenter og vanskeligstilte. Boligutvalget skal se på hvordan hele utleiemarkedet fungerer.

Regjeringen har gitt den sosiale boligpolitikken et løft: En forenkling av kriteriene gjør at 50.000 flere husstander nå har krav på statlig bostøtte. Antallet som fikk innvilget startlån økte i fjor med 13 %. Og det har aldri vært flere kommunale utleieboliger i Norge: ca.100.000. Rekorden skjuler en stor utfordring: Der behovet er størst, i Oslo, reduseres tilbudet.

Kommunene spiller en avgjørende rolle i boligpolitikken. Det er viktig at de bygger utleieboliger. I tillegg må kommunene føre en offensiv tomtepolitikk, regulere til boligformål og samarbeide med utbyggere. Innsatsen varierer. Bransjeforeningen Boligprodusentene mener f.eks. at Oslo kommune mangler en boligpolitikk og ber kommunens politiske ledelse lære av Rogaland.

Gjennom etterkrigstiden har boligsamvirket åpnet boligmarkedet for mange mennesker, og 1 av 7 norske boliger er en borettslagsbolig. De siste årene har vi sett at enkelte utbyggere har utnyttet borettslagsformen til å etablere rene spekulasjonsprosjekter. ”Lavinnskuddsborettslag” med uforholdsmessig høy fellesgjeld, har gitt mange – særlig ungdom – et brutalt møte med boligmarkedet. I juni gjorde Stortinget 24 lovvedtak for å rydde i dette. Jeg vil nevne tre: (1) Det kan heretter maksimalt være 75 % fellesgjeld når et borettslag stiftes. Ingen er tjent med at boligkjøpere pådrar seg gjeld de ikke kan betjene. Grensen vil også forhindre at andelseiere tvinges til å betale naboenes fellesgjeld. (2) Det stilles krav til informasjon om totalpris og økonomiske forpliktelser. Det har forekommet at slik informasjon - bevisst eller ubevisst - har vært gjemt bort. (3) Forbud mot spekulasjonskjøp. Borettslagsboligen er ment for den som bor der.

Det er klar sammenheng mellom en god bolig og et godt liv. Helse og levekår påvirkes positivt eller negativt av boligsituasjonen. Det er enighet om at alle skal kunne disponere en god bolig. I praksis er de politiske skillelinjene likevel tydelige i boligpolitikken. Vi er stolte over regjeringen boligpolitiske innsats, men erkjenner at vi ikke er i mål.

Håkon Haugli, stortingsrepresentant, medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen