Utfordringen er at det er dyrt, teknologisk krevende og det forutsetter at krafta kan selges i et større marked. Norsk sokkel er dyp og krever at vi klarer å lage store nok møller som kan flyte. Noen mener dette gjør norsk havvindsatsing urealistisk. Vi innser at det er utfordrende, men utfordringer er vi ikke redde for.

Norske selskaper er verdensledende på teknologien som trengs. Det er grunnen til at Statkraft og Statoil vant kontrakten om å bygge ut det enorme Doggerbank-feltet utenfor Storbritannia. Selv om den utbyggingen skjer på grunt vann vil selskapene forhåpentligvis lære mye som kan komme norsk havvindsatsing til gode. For noen måneder siden vedtok vi havenergiloven i Stortinget. Det var et svært viktig nybrottsarbeid på samme måte som da man lagde konsesjonssystemet for oljeproduksjon på norsk sokkel. Samtidig satses det tungt på forskning og demonstrasjon. Vinteren 2009 ble det opprettet åtte forskningssentre for fornybar energi. To av disse jobber utelukkende med offshore vindproduksjon. Verdens første flytende havvindmølle er på plass utenfor Karmøy, og for få dager siden fikk vi nyheten om at SWAY får konsesjon til å bygge verdens største vindturbin i Øygarden. Det betyr nok et viktig skritt for norsk havvind. SWAY har tidligere fått 137 millioner for å utvikle vindturbinen, og nå er den klar for uttesting - først på land, men med mål om å ta teknologien til havs.

Verden må løse klimakrisa samtidig som milliarder trenger tilgang til mer energi for å løftes ut av fattigdom. Vi klarer det ikke uten store teknologisprang. Havvindteknologi kan bli et viktig norsk bidrag samtidig som det gir nye, spennende muligheter for norsk leverandørindustri.

Marianne Marthinsen, klimapolitisk talskvinne