Det viktigste formålet med datalagringsdirektivet er at politiet får et bedre verktøy for å etterforske, avdekke og straffe alvorlig kriminalitet.  Hvilke konsekvenser et norsk ja eller nei til datalagringsdirektivet har for forbrukerne, har vært lite belyst i debatten om direktivet.

De siste årene har EU-kommisjonen innført maksimalpriser og derved tvunget mobilselskapene til å senke prisene på såkalt internasjonal gjesting i sine nett. Det betyr at et teleselskap i Spania eller Italia har måttet redusere prisene for Telenors norske kunder, når disse har benyttet det spanske eller italienske nettet til å ringe, tekste eller surfe på internett med mobilen. Dette har også vi nordmenn nytt godt av, fordi vi gjennom EØS-avtalen er en del av EUs indre markedet, også for teletjenester.

Hvis Norge skulle si nei til datalagringsdirektivet, er regjeringens vurdering at EU vil sette de delene av EØS-avtalen som dette direktivet berører, ut av kraft. Slik er reglene hvis vi ikke vil godta et direktiv. Da blir Norge ikke en del av det indre marked for disse tjenestene, og vi vil bli behandlet som ethvert annet land utenfor EU.  Da kan teleselskapene i EU-landene ta de prisene de vil for nordmenns bruk av deres telenett.

De maksimalprisene EU har satt for gjesting har bidratt til en betydelig reduksjon i kostnadene for å ringe til eller fra EU-landene. Prisbildet har blitt enklere og mer oversiktelig.
Det er merkelig at Frp vil si nei til datalagringsdirektivet og nekte politiet et nyttig redskap i kampen mot kriminalitet. Det er også pussig at de vil bidra til å øke kostnadene for folk flest når de er på ferie i sydligere strøk.

Av Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann