Det har vært gjennomført et forsøk med såkalt brukervalg i hjemmesykepleien i bydel Vestre Aker siden begynnelsen av 2007.

Allerede midt under valgkampen sist foreslo byrådet en utvidelse til alle bydeler, FØR ordningen var evaluert slik meningen var. I denne saken er det oppsiktsvekkende hvordan byrådspartiene Høyre og Frp med følge har tatt på seg sine ideologiske briller, og ikke er i stand til å vurdere en ordning ut fra hvordan den fungerer i praksis.

Nå i september kom sluttevalueringen. Byråden var kjapt ute og konkluderte med at dette hadde vært en suksess. Overraskelsen var derfor ganske stor da vi gikk gjennom rapporten. Kun 7 prosent av brukerne av hjemmesykepleie i bydel Vestre Aker har valgt en annen leverandør enn kommunen. Det dreier seg altså om et førtitalls brukere. Evalueringen mener også at dette representerer et tak for hvor mange det er sannsynlig at vil velge en privat ordning. Jeg har selv vokst opp i bydel Vestre Aker, og har lite vondt å si om bydelen. Likevel er det en kjensgjerning at bydelen er lite representativ for Oslo som by, og for Oslos befolkning. Dette er den bydelen der flest velger private leverandører av hjemmehjelpstjenester, og der over 75 prosent av velgerne stemmer på borgerlige partier ved valg. Det er med andre ord grunn til å tro at innbyggerne i utgangspunktet er positive til private leverandører og til brukervalgsordningen. Da er det oppsiktsvekkende at det ikke er flere som svarer nettopp det – at de er positive. Og det er oppsiktsvekkende at så få faktisk velger en privat løsning.

Og hvor mye koster det bydelen at disse noen og førti personene velger private løsninger? Jo, omtrent én million kroner. To nye stillinger ved bestillerkontoret i bydelen har blitt opprettet. To nye stillinger som ikke fører til mer pleie og omsorg, men som må på plass på grunn av økt byråkrati. Ganger vi dette tallet med antall bydeler i Oslo, blir det snakk om store summer. Brukervalget føyer seg dermed pent inn i rekken av eksempler på at Høyre og Frp-byrådet innfører nye ordninger som medfører økte utgifter til papirarbeid og byråkrati, men som ikke nødvendigvis fører til økt kvalitet for de som trenger hjelp i hverdagen.

Hele 78 prosent av de ansatte i bydelen mener nemlig at hjemmesykepleien enten har blitt dårligere eller ikke forbedret i løpet av forsøket. I møte med oss har flere av dem uttalt at de tvert imot må gjøre en større del av jobben sin på fritida, og at de ikke har så lang tid ute hos brukerne som vedtakene om hjemmesykepleie tilsier. Byråden kaller dette en effektivisering av den kommunale tjenesten. Hvorvidt dette kan kalles en forbedring av tjenesten er i alle fall Arbeiderpartiet sterkt i tvil om.

Arbeiderpartiet mener at det er byrådet som sitter med bevisbyrden her. Som må kunne overbevise oss og resten av byens befolkning om hvorvidt dette virkelig er en ordning som alle bydeler skal presses til å gjennomføre. Bydelene sliter allerede med stramme budsjetter. Dersom hver av dem tvinges til å øke sine administrative utgifter med én million kroner, så BØR det komme ganske mange mennesker til gode. Kan én million brukes bedre enn å sikre ti, tjue, tredve personer et privat tilbud? Dette er et spørsmål som er betimelig å stille, men som byrådet tydeligvis ikke evner å formulere.

Ordningen med brukervalg i hjemmesykepleien har åpenbare svakheter og en høy kostnad. Arbeiderpartiet foreslo i under bystyrets behandling å prøve ut ordningen i en annen bydel i Oslo, en bydel som ser annerledes ut enn bydel Vestre Aker. Sammen kunne kanskje disse forsøkene gitt et godt grunnlag for å vurdere ordningen. Dette forslaget ble nedstemt, og ordningen blir nå innført over hele byen. I stedet for å vise vilje til å få mest mulig velferd ut fra hver krone som brukes, fortsetter altså høyresida i Oslo – med Høyre og Frp i spissen – å ri sine ideologiske kjepphester. Det er sjelden til beste for byens befolkning.

Av Nina Bachke, nestleder i helse- og sosialkomiteen fra Oslo Arbeiderpartiet