Allmennkringskaster

Hele hensikten med å ha en allmennkringkaster er at den skal fylle visse samfunnsformål. Stortingsmeldingen ”I ytringsfrihetenes tjeneste” sier at allmennkringkasteren skal ” medvirke til at hvert individ får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser”. I 2007 sa Europarådet at allmennkringkasterne skal være ”et forum for en mangfoldig offentlig samtale og et middel til å fremme enkeltindividers demokratiske deltakelse”.

NRK har en rekke rettigheter som andre TV-kanaler ikke har. Den viktigste er lisensfinansieringen, hvor 2 millioner nordmenn betaler 4 milliarder kroner i året til NRK. I tillegg har TV-distributører plikt til å formidle NRK. Disse rettighetene er begrunnet i NRKs samfunnsoppdrag.

NRK-plakaten

Derfor har NRK en rekke oppdrag knyttet til sitt redaksjonelle innhold. Tidligere ble oppdraget vedtatt av kulturministeren i NRKs generalforsamling. For å forankre NRKs oppdrag bedre, foreslo regjeringen at føringene vedtas av Stortinget i dokumentet ”NRK-plakaten”. Endringer i NRKs oppdrag må derfor gjøres gjennom en Stortingsbehandling. Dermed får vi en ryddigere og åpnere prosess.

Dette stiller også strengere krav til Stortinget. Man kan ikke lenger stille krav til NRK gjennom budsjettinnstillinger eller liknende, kun gjennom NRK-plakaten. Da Frp krevde at Norsktoppen skulle bevares, måtte det ha skjedd gjennom NRK-plakaten. Selv Frp mente det ble rart å skrive inn Norsktoppen i NRKs oppdrag.

Detaljert innhold

NRK-plakaten er mer omfattende, noe som følger av rollen som allmennkringkaster. I fem hovedpunkter sier vi at NRK skal:

• understøtte og styrke demokratiet
• være allment tilgjengelig
• styrke norsk språk, identitet og kultur
• etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping
• være ikke-kommersiell

Under hver av disse overskriftene er det mer detaljert krav som at NRK skal ha minst 35 prosent norsk musikk; ha innhold fra distriktene; dekke internasjonale forhold; styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur; teksting for hørselshemmede; nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper; programmer for alle aldersgrupper.

Redaktørens frihet

Et slikt oppdrag er ikke strid med redaktørplakaten eller NRK-sjefens redaktørfrihet. Redaktørfriheten er viktig for regjeringen - så viktig at vi har sørget for å lovfeste den. Men denne friheten fratar ikke eierne retten til å legge føringer. I høringen om loven sa MBL og Redaktørforeningen at ”Utgiver må kunne bestemme hovedlinjer i utgivelsene gjennom mediets formålsparagraf og definere grunnkonsept”. Det er det NRK-plakaten gjør.

Regjeringen har fått mye ros for lovfestingen av redaktørplakaten og for NRK-plakaten. Redaktørforeningen skriver at deres mål er at medieeiere tydeliggjør sitt redaksjonelle oppdrag. ”En allmennkringkastingsplakat bygget opp etter prinsippene i det foreliggende utkastet, møter den utfordringen på en god måte”, skriver de. Norsk Journalistlag var ”positiv til at det etableres en plakat for NRK, som klargjør krav og forventninger til allmennkringkasteren”. Kulturkomiteen i Stortinget ga bred støtte til NRK-plakaten.

NRK og demokratiet

Nå forsterker vi NRK-plakaten på ett punkt: demokrati. Som et tillegg i NRKs oppdrag foreslår vi at ”NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen”. Oppfølgingen av dette vil være den samme som for de andre punktene. Dette er eierens redaksjonelle oppdrag til NRK. Så er det er redaktøren og NRKs dyktige journalister som styrer det løpende redaksjonelle arbeidet.

Noen mener at vi skal være særlig tilbakeholden med å gi NRK demokratiske oppdrag. Jeg mener det motsatte. Demokrati, ytringsfrihet og en informert politisk debatt er den viktigste begrunnelsen for NRK, kjernen i allmennkringkastingsoppdraget. Målet om å understøtte og styrke demokratiet er derfor satt først i NRK-plakaten. Det bør være sentralt for NRK å informere om de ulike partiene og listene som stiller til valg. Selvsagt stiller vi ikke krav om en bestemt politisk retning for NRK, slik andre medieeiere gjør for sine medier. Tvert i mot: Vårt oppdrag bygger på det motsatte: en bred og balansert dekning.

Sikrer ytringsfriheten

Er det kontroversielt for NRK at alle partier over en viss størrelse normalt dekkes i valgsendingene? Tvert i mot: NRK har allerede lagt følgende til grunn for sin valgdekning: ”Partier som stiller liste i mer enn halvparten av fylkene ved stortingsvalget eller i flere kommuner ved kommunevalget, vil normalt bli dekket under valgkampen.” Dermed er vi i den gode situasjonen at NRKs ledelse på egen kjøl har allerede er i full gang med å gjennomføre det den nye formuleringen i NRK-plakaten legger til grunn.

Noen hevder at siden NRK allerede har slike planer, er endringen unødvendig. Problemet er at den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at dette ikke var situasjonen i 2003. Det må vi rette på i årene som kommer. Det gjør vi best og ryddigst ved å nedfelle oppdraget i NRK-plakaten. Det er helt riktig som Nils E. Øy og Arne Jensen skriver, at vi gjør dette for å løse et problem. For regjeringen er det nemlig et alvorlig problem når EMD slår fast at småpartiene i 2003 ikke hadde god nok ytringsfrihet. Endringen i NRK-plakaten styrker ytringsfriheten. Samtidig ivaretar vi ønsket både i Stortinget og i det norske folk om å slippe politisk TV-reklame i Norge.