Det er da jeg med uro konstaterer at både deler av miljøbevegelsen og miljøforvaltningen åpenbart oppfatter både beitenæringa og skognæringa som “miljøverstinger”. For beitenæringas del kommer dette til uttrykk gjennom rovdyrdebattene og rovdyrpolitikken.  En er nesten overstrømmende positiv til beiting, men knekker altså denne mest miljøvennlige næringa gjennom dagens rovdyrforvaltning. Nå er det kommet så langt at sauenæringa er borte i mange tradisjonsrike sauebygder og den sør-samiske kulturen står i fare for å bryte sammen. Det er på høy tid at vi nå får på plass reduserte bestandsmål og en effektiv forvaltning.    

For skognæringas del, som nasjonalt representerer mye større produksjonsverdier, er det gjennom biologisk mangfolddebattene næringa angripes. Skognæringa er en av våre største eksportnæringer, den er miljøsertifisert og drives etter lover og forskrifter slik at den i dag er blant de desidert mest miljøvennlige skognæringer i verden. Til tross for dette blir næringa karakterisert som “en miljøbremsekloss” av Naturvernforbundets representanter. En helt urimelig påstand, etter mitt syn.

Det hører med i dette bildet at vi i dag avvirker bare ca. 40 % av tilveksten i våre skoger mens for eksempel Sverige utnytter 80-90 % av sin tilvekst.  Det hører også med at ca. 90 % av verdiskapingen skjer gjennom foredlings-virksomheten som selvsagt er helt avhengig av tilgangen på norsk råstoff. Verdiskaping og sysselsetting er en viktig dimensjon i dette.  Norsk institutt for skog og landskap har i en utredning fra 2006 pekt på at vi i Norge kan øke avvirkningen med 5 mill kbm/år, til ca. 15 mill kbm/år, uten negativ effekt på vårt biologiske mangfold.  Gøran Person sier for eksempel i sine foredrag i Norge at norsk skogavvirkning burde ligget på 20-22 mill kbm/år om man skulle drevet skogene etter svenske standarder.  Sverige framholdes ofte av miljøbevegelsen som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder skogbruk.

Jeg skal ikke spekulere i miljøbevegelsens begrunnelse for sin argumentasjon. Får den gjennomslag, bidrar den til at de to mest miljøvennlige distrikts-næringene i Norge utkonkurreres og marginaliseres. Sett ifra mitt ståsted kan dette umulig være bærekraftig verken for miljøvernerne eller for landet.

Av stortingsrepresentant Arne L. Haugen, næringskomiteen