EUs datalagringsdirektiv vil gi politiet et helt nødvendig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, samtidig som vi styrker personvernet. Det er i vår interesse.

Fredag 10. desember la Justisdepartementet frem lovforslag om å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Å lagre trafikkdata vil gi politiet et verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt. Samtidig vil vi sikre trygge rammer for lagringen av trafikkdata, av hensyn til personvernet.

Her hjemme har mange stilt viktige spørsmål ved datalagringsdirektivet. Vi forstår engasjementet fordi dette er viktige spørsmål for alle.

EØS. Datalagringsdirektivet ble vedtatt som en del av det indre marked. Direktivets bestemmelser retter seg mot tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester og påvirker dette markedet, og gjør derfor direktivet til en av EØS-forpliktelsene. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett følger altså av EØS-samarbeidet. Slik tar Norge del i det europeiske samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse. Det å stille seg utenfor et slikt samarbeid, ville ikke være godt for norske interesser og norske borgeres sikkerhet.

Vi må sikre bevisene. Trafikkdata er informasjon om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan – det omfatter altså ikke innholdet i kommunikasjonen.

Hittil har det vært slik at teletilbyderne lagrer trafikkdata av faktureringshensyn. Det er det på ingen måte sikkert at de vil fortsette med. I dag er det allerede blitt slik at brukeridentitet bak IP-adresser – altså den unike adressen til en PC som er tilkoblet internett – slettes innen 21 dager. Enkelte tilbydere lagrer ikke disse dataene i det hele tatt. Det har ført til at politiet har måttet henlegge alvorlige saker knyttet til overgrep på internett siden de ikke kommer videre.

Vi må sikre at etterforskerne har tilgang på trafikkdata i arbeidet med å bekjempe alvorlig kriminalitet. Ved å gjennomføre datalagringsdirektivet i norsk rett, pålegger vi teletilbyderne en plikt til å lagre trafikkdata. Dette er prinsipielt nytt – men i praksis er det en videreføring av lagringen som allerede finner sted i dag.

Styrker personvernet. Vi styrker også personvernet ved å foreslå strengere regler for politiets tilgang. Trafikkdata skal etter hovedregelen fra nå av bare utleveres til politiet etter rettens kjennelse i saker der det foreligger skjellig funn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre fengsel i fire år eller mer. Det er også et vilkår at data bare skal utleveres i den grad det antas å ha vesentlig betydning for etterforskningen av vedkommende sak.

Sikrer menneskerettighetene. I høringsrunden har mange påpekt at gjennomføringen av datalagringsdirektivet vil kunne medføre en inngripen i personvernet. Vårt mål er at vi både skal kunne bekjempe kriminalitet effektivt og sikre hensynet til personvernet. Vi er av den klare oppfatning at dette vil skje gjennom den måten direktivet vil bli innført på. Dessuten er det slik at vi er avhengig av trafikkdata for å beskytte personvernet til en meget viktig gruppe – nemlig ofrene. En sak som var oppe for Den europeiske menneskerettsdomstolen for to år siden, illustrerer dette. Saken omhandlet en 12 år gammel gutt som fikk sin identitet misbrukt i en kontaktannonse på internett. Teletilbyderen kunne ikke utlevere identiteten til personen ansvarlig for identitetstyveriet, av hensyn til taushetsplikten – noe guttens far bragte inn for menneskerettsdomstolen. Kripos sier om dommen at myndighetene må ha “mekanismer som gjør det mulig å identifisere og straffeforfølge personer som krenker andres liv, helbred og retten til privatliv”. I saker som dette er personvern og kriminalitetsbekjempelse på ingen måte motstridende hensyn, men to sider av samme sak.

Et avgjørende verktøy. I debatten som har gått om datalagringsdirektivet, har vi registrert at enkelte har hevdet at trafikkdata ikke er viktig i politiets arbeid med å oppklare alvorlig kriminalitet. I høringsrunden har også enkelte instanser anført dette. Derfor har vi brukt mye plass i lovforslaget på å dokumentere hvor viktig trafikkdata er i kriminalitetsbekjempelsen. Helt siden “Skrik”-ranet ved Nasjonalgalleriet i 1994 har trafikkdata spilt en svært viktig rolle i oppklaring av kriminalitet – og vi kan vise til flere ferske eksempler i saker knyttet til drap, menneskehandel, internettrelaterte seksualforbrytelser og organisert kriminalitet. Listen over straffedommer der trafikkdata som bevis har vært av avgjørende betydning, er lang.

Bedre internasjonalt samarbeid.Regjeringen foreslår at trafikkdata skal lagres i en periode på tolv måneder. Slik bringer vi det norske regelverket på linje med Danmark og Finland. Det vil gjøre politisamarbeid på tvers av landegrensene enklere og mer forutsigbart. Noen har tatt til orde for at vi burde avvente den pågående evalueringen av direktivet i EU, før det gjennomføres i norsk lov. Et slikt syn forutsetter imidlertid at det finnes et alternativ til å lagre trafikkdata. Det gjør det ikke, hvis vi skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er også slik at vi pr. i dag ikke har et regelverk hvor det er krav om minste strafferamme ved utlevering av trafikkdata til politietterforskning, og heller ikke noe krav om domstolskontroll. Arbeidet med implementering av datalagringsdirektivet har fått oss til nøye å vurdere de krav som bør stilles til regelverket for at personvernet skal ivaretas. Derfor er det et klart forbedret regelverk vi legger frem forslag til i dag. Dessuten har vi en forpliktelse etter EØS-avtalen til å gjennomføre direktivet og sikre at de samme hovedreglene gjelder i Norge som i de andre 29 EØS-landene.

Vi mener det er helt avgjørende at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet og bruker det verktøyet EUs datalagringsdirektiv gir oss. Det er det som vil gi mest trygghet – og bedre personvern for ofrene.