Mer fellesskap, ikke mindre

Vi har prioritert velferd foran store skattelettelser. Vi har igjen sikret arbeidstakernes rettigheter. Vi har ført en økonomisk politikk som har skapt økt sysselsetting, og vi har utformet en framtidsrettet klimapolitikk.

Finanskrisen

Det siste året har bydd på store utfordringer, som ingen så ved inngangen av Stortingsperioden. Finanskrisen som har utviklet seg til en global økonomisk krise har også slått inn i norsk økonomi. Vi har tatt viktige grep for å få finansnæringen til å fungere og betydelige tiltakspakker er fremmet. Regjeringen har vist både handlekraft og vilje til å bruke de virkemidler myndighetene rår over. Og det har gitt resultater. Selv om ledigheten har steget og sikkert vil fortsette å stige, ser vi at de samfunnsmessige problemer som følger av det økonomiske tilbakeslaget, er vesentlig mindre i Norge enn i landene rundt oss. God økonomisk styring i gode tider gav oss handlingsrom til å sette inn tiltak da den økonomiske krisen også rammet Norge. Krisa har vist at markedet må styres. Frislepp av markedskrefter er krisens bakenforliggende årsak.

Politiske alternativer

Den norske samfunnsmodellen med høy yrkesdeltagelse og gode offentlige velferds-ordninger har vist sin styrke både i oppgangstider og nedgangstider. Regjeringspartiene vil fortsatt bygge på en slik modell. Det kommende stortingsvalget vil komme til å handle om hvilken samfunnsutvikling landet vårt skal styres etter de neste fire årene. Da må velgerne vite hvilke alternativer man står overfor.

I 2005 utfordret jeg Frps leder, Siv Jensen, om hvilken rolle Frp ville innta i Stortinget. Hun svarte følgende:” Vi har en ambisjon om at denne regjeringen ikke skal sitte lengre enn til 2009. Det innebærer at man må bygge allianser på ikke-sosialistisk side for å skape grunnlag for en mulig ikke-sosialistisk regjering. Det har Frp tatt mål av seg til å gjøre.” Nå skriver vi 2009. På slutten av denne stortingsperioden er det interessant å se hva slags avklaringer som foreligger på borgelig side. Det må kunne sies at Frps leder har fått forsvinnende lite til. Men noe er blitt klarere denne våren. Kristelig Folkeparti og Venstre har gjort det krystallklart at et regjeringssamarbeid med Frp er utelukket. Høyre klamret seg i det lengste til håpet om bred borgerlig samling, men har nå erklært at de er villige til å regjere sammen med Frp alene.

Frp-Høyre-regjering?

Dermed avtegner det seg ett alternativ til en fortsatt rødgrønn flertallsregjering med Jens Stoltenberg som statsminister, og det er en Frp-Høyre-regjering. Med et Frp som er dobbelt så stort som Høyre, må vi legge til grunn at i en slik regjering er Siv Jensen statsminister.

Det er ganske klart hva som da vil bli politikken. For en ting har disse to partiene felles; for nesten uansett hva som er spørsmålet i samfunnet, er svaret skattekutt. Frps skattetalsmann har antydet 50 milliarder i årlige skattekutt. Høyre har vært mer forsiktig med å tallfeste skattekuttene, men ved å kutte formuesskatt og arveavgift vil statens inntekter bli redusert med nærmere 14 milliarder kroner. Dette vil gi store skattegaver til de rikeste, samtidig som det reduserer fellesskapets mulighet til å gi god velferd som skole, helse og eldreomsorg.

Velferd og fellesskap

Regjeringspartiene ønsker fortsatt velferd foran skattelettelser, slik vi har prioritert denne perioden. Vi har brukt de store pengene på de store oppgavene. Kommunene har fått et løft, det er bygd tusenvis av nye barnehager, og vi har styrket eldreomsorgen. For første gang har en regjering fulgt opp satsingen i nasjonal transportplan. Men vi vil mer i den samme retning. Det er fortsatt behov for å styrke eldreomsorgen og skolen, og ikke minst trenger landet stabil og stødig økonomisk styring, som kan trygge arbeidsplasser i en krevende tid. En Frp-Høyre-regjering, med Siv Jensen som statsminister, vil prioritere store skattelettelser og dermed svekke grunnlaget for bedre velferd. En slik utvikling vil Arbeiderpartiet bekjempe.

Av parlamentarisk leder Hill-Marta Solberg

Publisert 20.06.2009