En omfattende undersøkelse fra 2005 viser at mer enn hver fjerde norske kvinne er blitt utsatt for vold i et parforhold. Hver tiende er blitt utsatt for grov vold, for eksempel med kniv eller kvelertak, og vi ser en sterk økning i antall anmeldelser for disse forholdene. Rundt tusen kvinner i Norge er så utsatt for vold og trakassering at de må leve med strengt hemmelig adresse. De aller fleste er på flukt fra en voldelig ekspartner.

Fersk statistikk fra Kripos viser at det tre av de siste fem årene er blitt drept flere kvinner enn menn i Norge. Det setter Norge i en særstilling i verden. Siden 1999 er minst 79 kvinner i Norge drept av en partner eller ekspartner. Et drap er den mest ekstreme formen for vold, og er ofte avslutningen på ei lang rekke voldshandlinger. I tillegg vet vi at svært mange barn er utsatt for, eller vitne til vold. Ny forskning viser at det er like traumatiserende for et barn å være vitne til vold, som å være utsatt for det.

Derfor er bekjempelse av familievolden; den nære volden, den kanskje viktigste justispolitiske saken for Arbeiderpartiet, og i hanlingsplanen ”Vendepunkt” la vi fram 50 tiltak for å bekjempe denne volden. Vi har blant anna åpna fem barnehus over hele landet, som skal gi et bedre tilbud til barn som er utsatt for vold og overgrep. Sjøl var jeg tilstede ved åpninga av Barnehuset i Tromsø, og der samler vi medisinske undersøkelser, dommeravhør og behandling. Vi har også endra voldsoffererstatninga slik at barn som er vitne til vold mot en nærstående person gis rett til erstatning. Dette har allerede ført til flere utbetalinger.

Vi har opprettet familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt, og større team med ekspertise på dette i de større byene. Politiet skal prioritere å rykke ut ved meldinger om husbråk, og vi skal innføre ei ordning med elektronisk fotlenke som varsler voldsofferet når tidligere overgriper er i nærheta.

I filmen tar Lisbeth Salander loven i egne hender. Men vit at det finnes kompetanse og hjelp dersom du blir utsatt for vold eller overgrep. Ta kontakt med et krisesenter. Ring en av de mange hjelpetelefonene som er oppretta – mange har døgnkontinuerlige tilbud. Ring politiet.