”Andelen utenfor arbeidslivet har vært sterkt økende de siste årene” står det å lese i NHOs dokument ”velferdsfellen. Ulike Høyre-representanter har tidligere vært på banen og hevder at 800.000 befinner seg på passive ytelser og er utenfor arbeidsmarkedet. Man antyder tom at regjeringen fusker med tallene og skjuler arbeidsløshet. En burde kunne forvente bedre regneegenskaper fra statsråder som i Bondevik II hadde vesentlig større arbeidsledighet. Men fakta har kanskje ingenting med saken å gjøre. Vi har ikke skiftet regnemetoder siden Høyre selv var i regjering. OECD finner Norge på topp i Europa med 76 % sysselsatt. Gjennomsnittet i EU ligger 66 % og i det borgerlige styrte Sverige er 72 % av befolkningen i arbeidsfør alder i jobb.

Høyresiden i Norge har åpenbart lært seg retorikken fra den svenske høyresiden. Det rørende uttrykket ”utenforskap” er hentet derfra og gir utrykk for at de som står utenfor arbeidslivet er satt utenfor resten av samfunnet. Det er faktisk fellesskap når samfunnet har gode ordninger for de som av ulike grunner ramler utenfor. At det er flere som mottar trygd i Norge enn i Europa generelt har noe med at vi har flere som har slike rettigheter. I mange andre land er man prisgitt hjelp fra familie for å klare seg økonomisk. Høyresidens meninger er ikke av ny dato selv om retorikken har endret seg. Høyre valgte i sin tid å kutte i dagpengene for de arbeidsledige. Det var ikke til hjelp for de det gjaldt. De bare ble fattigere. I stedet for nytt tåkeprat hadde det vært befriende ærlig at man sa rett ut at man ønsket kutt i ytelsene. I stedet forsøker man å tegne et bilde av en forfeilet velferdspolitikk og dermed legge grunnlaget for et stemningsskifte i befolkningen for økte forskjeller. Dette handler særlig om hvordan den nye uføreordningen skal se ut. Uføreordningen er og skal være vårt mest effektive vern mot fattigdom for de som ikke er i stand til å jobbe. Det er gode argumenter for å endre deler av dagens ordning. Ikke for å kutte i livsgrunnlaget til folk, men å gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd for de som i perioder kan jobbe. Får høyresiden gjennomslag for en slik politikk som de bereder grunnen for, vil det bety en klar svekkelse i fordelingspolitikken.

Selv om vi er blant de landene i verden med flest i arbeid er ikke vi i Arbeiderparti fornøyd. Det blir vi aldri lå lenge det er menneskelige ressurser som ikke blir tatt i bruk. ”Hele folket i arbeid” er kanskje det slagordet som best har klart å definere verdigrunnlaget for sosialdemokrati. I den så ligger den grunnleggende forståelsen av hvor viktig arbeid og aktivitet er for oss mennesker. Det å være en del av et sosialt fellesskap, få bruke evnene våre og oppleve at det er bruk for oss, betyr mye for livskvaliteten. Det er behov for en jobbdugnad for mennesker som av ulike grunner blir satt utenfor arbeidsmarkedet. Her har NHO en viktig jobb å gjøre. Vi trenger å forsterke arbeidet med inkluderende arbeidsliv for å skape rom for flere i arbeid og forhindre utstøtelse av de som allerede er der. Den kollektive tryggheten som ligger i folketrygden er verdt å slåss for. For vi vet aldri hvordan eller hvem livet kan ramme. Da er det godt å stille opp for hverandre.

Anette Trettebergstuen og Thor Erik Forsberg, stortingsrepresentanter