Den siste tiden har luftkvaliteten i de store byene, og spesielt Bergen, fått mye oppmerksomhet. Vi er glade for at byrådet på vestlandet nå har vist handlekraft og innført strakstiltak som kan gjøre det levelig å puste mellom de syv fjell. Ennå bedre er det at giftskyen nå ser ut til å være vekke for bergenserne. Men det som har skjedd i Bergen er egentlig et symptom på et problem som gjelder i alle de største norske byene. Etter som trafikken har økt er luftkvaliteten blitt dårligere. Sammen med fyring og stillestående luft i kuldeperioder blir resultatet slik at vi en nødt til å handle. I både Bergen og Oslo har altså luften vært verre enn i de fleste storbyene i Europa. Dette har konsekvenser langt utover ubehag for folk som ferdes i de mest trafikkerte områdene. Det øker som vi vet sjansen for at barn utvikler astma. Faktisk vet vi at astmahyppigheten er størst langs de store veiene, som ring 1 og 2. Tall fra Transportøkonomisk Institutt går så langt som å si at folk får redusert levealder på grunn av forurensningen de må leve og jobbe i.

Dette må ikke i glemmeboken når giftskyene blåser vekk fra nyhetsbildet. Byrådet i vest har vist handlekraft i den akutte situasjonen. Men grunnen til at de er kommet dit er flere år med handlingslammelse. I Oslo har vi foreløpig bare handlingslammelse. Vi må innse at i en by som dette må det gjøres tøffe grep for å få ned forurensningen. Det mest åpenbare er å innføre en køprisning.

Vi sentrale rød-grønne politikere har gjentatte ganger oppfordret Oslo til å ta i bruk virkemidler for å begrense privatbiltrafikken. Vi har sagt at dersom Oslo kommune vil bruke virkemidler, som for eksempel køprising, så stiller vi opp med penger til bedre kollektivtrafikk for byens innbyggere. Hvis Oslo går inn for dette blir luften bedre allerede neste vinter. Et annet åpenbart grep er restriksjoner på parkeringsplasser i sentrum og bedre tilskudd til å bytte ut gamle vedovner.

Et mye brukt motargument i køprisdebatten er småbarnsfamilien som er nødt til å bruke bil for å levere i barnehagen. Som foreldre mener vi begge at det viktigste er at barna våre skal kunne puste i frist luft. Dessuten viser godt dokumenterte rapporter frå Stockholm at det er voksne mannfolk som betaler mest, og at prosjektet gir mest gevinst for de som har minst. Fra London viser erfaringene at de bilistene som nå kjører til sentrum har høyere gjennomsnittsinntekt enn de som kjører kollektivt. Men de som kjører er nå med på å betale det gode kollektivtilbudet. Vi får altså en overføring fra de som har mye til de som har mindre.

Oslofolk har ikke lyst til å bli syke av å leve og jobbe i byen sin. Derfor bør nå også byrådet vise mot. Vi oppfordrer byrådet til å legge frå seg gamle kjepphester og gjøre et forsøk med køprisning.

Eirin Sund og Marianne Marthinsen, stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet i Energi og Miljøkomiteen