Først og fremst skal vi legge bedre til rette for forebygging av sykdom. Blant annet har vi i år bevilget 230 millioner kroner til forebyggende arbeid i kommunene. Dette er i tråd med intensjonene i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen. WHO anslår at mer enn 30 prosent av alle krefttilfeller kan forhindres ved hjelp av røykekutt, sunt kosthold, trening, begrenset alkoholforbruk og beskyttelse mot infeksjoner.

Samtidig vet vi at det ikke er mulig å forhindre alle tilfeller av kreft. God kreftbehandling er derfor viktig for Regjeringen. I 2006 kom ”Nasjonal strategi for kreftområdet” som viser hvordan Regjeringen vil møte de fremtidige utfordringene på kreftområdet på en offensiv måte. Helsetjenestene skal være tilpasset befolkningens behov samtidig som de skal være likeverdige, det vil si at tilgangen ikke skal være knyttet opp mot økonomi, kjønn, etnisitet eller bosted.

For regjeringen er forskning på helse prioritert, noe som understrekes i forskningsmeldingen ”Klima for forskning”. Norge høster internasjonal anerkjennelse for sin kreftforskning. Dette skyldes dels nasjonale fortrinn, men også framsynte enkeltmennesker og miljøer som har valgt å satse uten å kunne være sikker på hvor og hvordan initiativene kunne gi resultater for pasienter i fremtiden.

Sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør og etableringen av Oslo Universitetssykehus vil understøtte at regionen blir en motor for medisinsk forskning. Radiumhospitalet er Norges største senter for kreftbehandling og ”Institutt for kreftforskning” har et godt internasjonalt renommé for sine forskningsresultater. I 2009 sto det nye forskningsbygget på Radiumhospitalet ferdig. Ved Universitetet i Oslo foregår det spennende forskning på blant annet protonterapi, en type behandling som gir mindre bivirkninger enn konvensjonell stråleterapi.

Sammen med det ledende forskningsmiljøet ved regionens sykehus og universiteter har det vokst frem en forsknings- og industriklynge for bedrifter og kunnskapsaktører. Klyngen ”Oslo Cancer Cluster” samler forskere og næringsliv for å utvikle nye medisiner og diagnostiske verktøy for kreft. I 2007 ble klyngen tildelt ”Norwegian Centres of Expertise” for at de hevder seg i verdenstoppen på sitt felt.

Kreftregistret ble opprettet på 1950-tallet og har i dag en viktig rolle med å samle inn og registrere opplysninger om kreft. Slik kan man studere endringer i forekomst av krefttypene og overlevelse av behandling. Registeret er unikt i internasjonal sammenheng fordi datainnsamlingen er nær komplett og fordi befolkningen er identifiserbar gjennom personnummersystemet. Registeret bidrar til en bedre kreftomsorg ettersom dataene avdekker hvilke metoder som fungerer og hvilke som ikke fungerer. En forsker gav en gang uttrykk for at Kreftregisteret er et komparativt fortrinn for norsk kreftforskning på samme måte som fossekraften er det for norsk energiforsyning.

Et annet eksempel på et fremtidsrettet initiativ var opprettelsen av Janus Serum bank i 1973. I løpet av tiden fra opprettelsen har 48,000 individer i materialet fått en kreftdiagnose og Janusbanken gir en unik mulighet til å studere tidlige markører for kreft som kan komme fremtidige pasienter til gode. Prosjektet har gitt resultater for studier av brystkreft, kreft i underlivet, kreft i skjoldbruskkjertelen, prostatakreft og kreft i magesekken.

Mellom 250 og 300 norske kvinner får livmorhalskreft hvert år. Vaksine mot denne typen kreft, HPV-vaksinen, er nå tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i tråd med internasjonale retningslinjer. Alle jenter i syvende klassetrinn får nå tilbud om denne vaksinen. Ved å innføre vaksinen, regner man med at halvparten av livmorhalstilfellene kan unngås. Dette vil bidra til å redde mange liv og vi anbefaler alle unge jenter å vaksinere seg.

Den siste tiden har det vært fokus at kreftpasienter ved Asker og Bærum Sykehus kan ha ventet for lenge på behandling eller kontroll. Slik skal det ikke være. Kreftrammede skal være sikre på at de får den hjelpen de skal innen den tidsfristen som ansvarlig lege har fastsatt.

Vi skal legge til rette for at Norge også i fremtiden skal være et foregangsland innen behandling og forskning på kreft.

Are Helseth

Stortingets Helse- og omsorgskomitee