De data som etter direktivet skal lagres i minst seks og maksimum 24 måneder, lagres også i dag. Det er en helt nødvendig lagring for at teleoperatørene skal kunne fakturere sine kunder og for at vi som kunder skal ha mulighet til å kunne klage på regningen, om vi mener det er feil. Telefondata lagres i dag mellom tre og fem måneder. Andre data, som IP-adresser, lagres kortere. Det som endres med direktivet er altså at operatørene får en plikt til å gjøre det de i dag likevel gjør, og tiden dataene kan lagres. Om kravet skal være seks måneder eller lenger, avgjør Stortinget. Våre nærmeste naboland har valgt 12 måneder.

Avveiningen mellom personvernhensyn og andre hensyn er alltid vanskelig, enten det gjelder lagring av elektroniske spor eller oppsetting av overvåkningskameraer. Men når motstanderne av EUs datalagringsdirektiv bruker uttrykk som ”overvåkning”, skapes et inntrykk som er feil. Det skapes inntrykk av at politiet kan snoke i disse dataene for å sjekke om du og jeg skal ha ringt Osama Bin Laden. Skal politiet få tilgang til dataene, må det skje på grunnlag av en skjellig mistanke om alvorlige forbrytelser. Politiet må så begjære domstolen om innsyn i den konkrete saken, før de kan få tilgang til innholdet i de elektroniske trafikkdataene.

En interessant parallell er bankenes praksis med lagring av kontoutskrifter. Hvordan du bruker pengene dine lagres av banken i ti år etter regnskapsloven. Bankene har også en varslingsplikt til politiet, dersom de mistenker at store transaksjoner brukes til økonomisk kriminalitet. Her er det ingen som hyler opp om snoking og overvåking, selv om dette faktisk er en reell overvåkning av lovlydige bankunders transaksjoner.

Datalagringsdirektivet gir Norge anledning til å styrke regelverket for elektronisk lagring, skjerpe intern-kontroll av hvordan dataene lagres og, ikke minst, at de slettes når de skal. Det samme gjelder tryggheten for at data ikke kan misbrukes, og på hvilket grunnlag politiet skal få tilgang til dem på. Alt dette må vurderes i lys av to viktige formål med lagringen; grunnlaget for fakturaer og kundenes klageadgang, og den hjelp politiet kan ha i etterforskning av terrorisme og alvorlig kriminalitet – for eksempel overgrep mot barn.

Av Svein Roald Hansen, stortingsrepresentant (Ap), nestleder utenriks- og forsvars- komitéen