Hvert år dør 10 000 norske kvinner og menn av kreft. Fullt utbygde screeningprogrammer for brystkreft, tykktarms- og endetarmskreft og livmorhalskreft kan forhindre rundt 600 kreftdødsfall i året. Jeg mener vi bør sette i gang slike undersøkelser for å oppdage for eksempel tykktarmskreft i en tidlig fase, mens prognosen fortsatt er god. Jeg tok dette opp med helse- og omsorgsministeren i fjor. I 2011-budsjettet er det bevilget 25 millioner kroner til et pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarmskreft i to helseforetak.

De fire største kreftsykdommene i Norge er prostata-, lunge-, tykktarms- og brystkreft. Vi har et omfattende mammografiprogram som har til hensikt å oppdage brystkreft hos kvinner i en tidlig fase. Mammografi redder liv. Det er bra. Men nå dør klart flere kvinner av lungekreft enn av brystkreft. Lungekreft har den egenskapen at en stor del av pasientene kan defineres innenfor risikogruppene, blant annet de over en bestemt alder som har røyket i mange år, og som har andre lungeproblemer som kols, lungebetennelser og gjentatt tørrhoste. Et tilbud om screening til alle, kunne tatt utgangspunkt i disse risikogruppene.

Tykktarmskreft tar 1 000 menneskeliv i året. Kunnskapssenteret for helsetjenesten konkluderer med at masseundersøkelser, der man tester for blod i avføring, kan redusere dødeligheten av tarm- og endetarmskreft med 15 prosent. Det tilsvarer i overkant av 200 sparte liv årlig. Det tilsvarer om lag tallet på trafikkofre. En slik gevinst vil være en svært verdifull investering både for pasientene, de pårørende og oss alle.

Helse- og omsorgsministeren har lansert et nasjonalt handlingsprogram for å bekjempe prostatakreft. Prostatakreft rammer bare menn, men er likevel den mest utbredte kreftformen i Norge med over 4 000 tilfeller hvert år.

Kreftscreening er omdiskutert. Det forstår jeg. Undersøkelser kan framkalle frykt hos pasientene. Man risikerer overdiagnostisering, og at mennesker i noen få, sjeldne tilfeller får en kreftdiagnose som er feilaktig eller unødvendig – eller motsatt, at screening gir falsk trygghet, hvis den ikke avdekker noe ondartet som faktisk er der.

Jeg mener likevel at den frykten mange opplever ved å la seg undersøke, må veies opp mot den frykten mange opplever etter at en reell diagnose har rammet dem selv eller familien. Frykten for undersøkelse er forbigående, sorgen over å miste noen sitter for alltid. Dessuten er ikke noen av disse utfordringene nye. Helt fram til 1980-tallet kjørte det rundt busser med tilbød om skjermbildeundersøkelser for å kontrollere lungene i arbeidet mot tuberkulose. Gjennom mammografiundersøkelsene har man lang erfaring med overdiagnostisering, men det er bredt flertall for at tilbudet fortsatt skal gis.

Det viktigste poenget er likevel at mange allerede får tatt CT-spiral, tarmundersøkelser eller PSA-screening. Kreftscreening har god effekt. Et tilbud til alle tar vare på dem som ikke vet om mulighetene. Friske mennesker får tilbud om helsesjekk. Det innebærer et likebehandlingsprinsipp. Jeg ser fram til resultatene fra pilotprosjektet.

Av Dag Ole Teigen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet